Refleksjonsnotat!

Plutselig var ett år gått, og første år med pedagogikk er over. Dette har gått fort gitt!!
Jeg må si at jeg har lært utrolig mye i løpet av dette året her.
Pedagogikk var et helt ukjent fag for meg da jeg begynte her på Stord. Jeg har hørt fra andre at pedagogikk kan være et tungt fag, med masse fagstoff å sette seg inn i. Dette førte til at jeg gruet meg litt til å se hva faget hadde å by på. Etter ett år med pedagogikk har jeg sett at det er utrolig omfattende og mye som skal læres, men samtidig også veldig spennende. Birgit har bidratt til å gjøre faget både interessant og levende. Det har jeg satt stor pris på.

Det første vi startet opp med i pedagogikk faget var å velge ut praksisgruppe. Dette gikk raskt og smertefritt. Allerede første dagen fant jeg noen å kjøre sammen med, og vi bestemte oss for å være en praksisgruppe sammen. Jeg, Hilde Marie, Sissel og gravide Ida. Vi fant tonen raskt og fikk mye å snakke om ettersom vi hadde mange felles bekjente. Vi gikk sammen og fikk laget oss 10 kjøreregler for gruppen, som var vår første oppgave.
Deretter startet vi opp med temaet ”Skulekvardagen”. Oppgavene gikk her ut på å skrive hvorfor jeg hadde valgt lærerstudiet og HSH, skrive om en lærer jeg husket godt, et minne fra da jeg selv gikk på barneskolen, og dermed var bloggingen i gang.

Dagene og ukene føyk av sted i starten. Jeg følte nesten ikke at jeg var begynt, før fem uker var gått og vi skulle ut i praksis. Dette syntes jeg var både tidlig og nesten litt skremmende. Observasjonspraksisen varte en uke. Det var en svært innholdsrik uke, der jeg lærte mye mer enn hva jeg hadde trodd jeg kom til å gjøre. Det var vanskelig å sette seg ned å observere, det var lettere å tolke i stedet for. For eksempel dersom en elev smilte, var det veldig lett å skrive at den eleven var glad. Men dette kom seg etter hvert.
Jeg skrev refleksjon og logg for hver dag som gikk, som jeg såg i ettertid at jeg fikk mye ut av. Etter hver dag var det mye som var glemt i minnet, og det var da godt å kunne bla tilbake å se hva som hadde foregått de enkelte dagene. Praksislæreren vår fikk se på notatene våre og ble overasket over alt vi hadde lagt merke til som hun ikke hadde fått med seg. Denne observasjonsuken var nyttig å ha i forhold til og observere hvordan barn er på skolen og utenfor skolen, men også for å bli kjent med elevene vi skulle undervise senere i løpet av året.

Tilbake på skolen etter en uke praksis var vi klare for å gå videre i undervisningen for å lære om de ulike læringsteoriene, til å utføre ”oppdraget”. Dette var vanskelig. Vi gikk sammen i praksisgruppene og skulle lage en framvisning der vi skulle presentere vårt læringssyn og hvordan vi mente at barn lærer best. Mye lesestoff om de forskjellige teoretikerne som Vygotsky, Bruner, Piaget og Skinner. Heldigvis hadde Hilde Marie hatt litt om disse tidligere i psykologi, det lettet arbeidet litt. Da hun forklarte hvordan de ulike teoretikerne låg på overflaten, ble det lettere å sette seg mer inn i dybden på de ulike teoriene. Vi som praksisgruppe havnet innenfor det sosiokulturelle læringssynet med Lev Vygotsky i spissen, med sin proksimale utviklingssone. Vi bestemte oss for å lage en film som presentasjon til oppdraget, der vi hadde en parodi på ”Senkveld med Thomas og Harald”, og laget heller vår egen versjon med ”Tidleg Morgon med Tommy og Tarald”. Dette syntes vi selv ble en suksess, og det var utrolig spennende og lærerikt å jobbe på denne måten. Her satte vi oss inn i pensum der vi fordelte oppgavene mellom oss, og etterpå lærte vekk til resten av gruppen det vi selv hadde lært. Videre hadde vi en morsom og lang kveld på Stord med innspilling av filmen, påfulgt med en dag redigering etterpå. Da dagen for framvisning til resten av kullet kom, hadde jeg selvfølgelig klart å lagre filmen i feil format, og vi måtte da vente en uke med å vise den frem for klassen.

Så kom forberedelse til praksis med den didaktiske relasjonsmodellen, DIAMANTEN. I starten av denne økten må jeg si at jeg ikke skjønte stort. Vurderingskriterium, kompetansemål, læringsmål – alt såg likt ut for meg. Poenget med denne modellen var å få fram mål, elevforutsetning, rammefaktor, vurdering, læringsaktivitet og innhold på en oversiktlig måte. Vi satte oss ned og såg på det sammen i gruppen og kom fram til en god måte å fylle ut modellen på, sammen med praksislæreren vår. Jeg ser i ettertid at dette var en svært god og oversiklig modell å bruke, og jeg kommer nok til å fortsette å bruke denne ved en senere anledning i praksis. Ved hjelp av denne modellen får en sett klart hvorfor en utfører akkurat det opplegget i den undervisningsøkten, og det var jo det som var hele poenget også.

Jeg synes at pedagogikk har hatt en fin progresjon i samsvar med praksis. Det hele begynte så lett og fint med å lage regler for praksisgruppen, videre til observasjon og til slutt lære hvordan en planlegger en undervisningsøkt før praksisperiode 2 kom, da vi selv skulle ha egne undervisningsøkter. Dette syntes jeg var skummelt. Stå framfor en hel klasse å undervise, dette hadde jeg aldri gjort før og gruet meg til det. Jeg har egentlig aldri helt likt å stå framfor en forsamling å snakke, da jeg kan bli fort nervøs, og ordene stokker seg ut av munnen min. Noen lurer kanskje på hvorfor jeg da valgte lærerskolen?
Da jeg startet på Allmennfaglig lærerutdanning her på HSH, var planen min å gå videre på spesialpedagogikk og undervise spesialelever. Men ettersom praksisperiode 2 gikk over all forventning har synet mitt endret seg. Under praksisperiode 2 hadde vi bare små økter alene, men samarbeidet stort sett hele tiden i praksisgruppen om undervisningsopplegget. Å ta små steg som dette, førte til at det å stå framfor en hel klasse ikke var så skummelt allikevel.
Under denne praksisperioden fikk vi et oppdrag der jeg skulle lede en matematikkøkt helt alene, hvor jeg i ettertid skulle skrive en tverrfaglig oppgave i matematikk og pedagogikk. Undervisningsøkten gikk veldig bra, der vi hadde stasjonsarbeid med fire rullerende grupper. Sammen i praksisgruppen lagde vi til fire forskjellige utforskende oppgaver, hvor vi trakk hvilken oppgave vi selv skulle skrive om. I den tverrfaglige oppgave dro jeg inn mitt pedagogiske grunnsyn innenfor det sosiokulturelle læringssynet med Vygotsky og Bruner sammen med planleggingen og gjennomføringen av undervisningsopplegget samt refleksjon og vurdering til slutt. Dette var en omfattende oppgave, som jeg la mye tid i. Men jeg lærte også utrolig mye av den.

Rett før jul var det duket for animasjon og bildebehandling. Dette var gøy! Jeg trodde jeg satt inne med relativt mye datakunnskap fra før, men her tok jeg nok feil. Jeg kunne ikke en brøkdel av det vi hadde om i disse øktene. Her laget vi en plakat av masse bilder som til slutt ble satt sammen til en collage, vi lagde animasjon og lærte å bruke ulike programmer som Windows moviemaker og photoshop. Her var det bare å suge til seg kunnskap.
Jeg jobber selv i en elektro butikk der jeg ser mennesker som daglig handler dyrt datautstyr og programmer som photoshop. Jeg har aldri forstått hvorfor folk legger så mye penger i å kjøpe slike dyre programmer. Etter at jeg selv fikk testet ut photoshop skjønner jeg hvorfor. Jeg må nok investere i det selv, og det kommer til å bli flittig brukt. Dette var utrolig gøy, så mange muligheter og så mye å gjøre. Jeg kommer nok aldri til å bli utlært på dette området.

I samarbeid med temaet barn og nye medier hadde vi et prosjekt der vi skulle lage en film om en barnebok som får frem leselysten til barn. Her var jeg så heldig å komme på gruppe med Trond. Han er utrolig flink med data, og dette lettet da arbeidet svært mye. Vi valgte ut en barnebok ”Da Per var ku” av Thorbjørn Egner der vi bestemte oss for at vi ville lage en film med tekst, bilde, animasjon, film, musikk og tale. Etter å ha kommunisert med Harald Egner via e-post, fikk vi godkjennelse til å bruke boken, musikk og bilder fra Thorbjørn Egner.
Etter to lange kvelder på HSH i Haugesund hadde vi et produkt klart til å vise frem. Storfornøyde som vi var, ble ikke akkurat smilebåndet mindre da vi fikk en fin kommentar fra Birgit om at filmen vår var ”nesten litt proff”.
Selv om jeg ikke har så mye kunnskaper om redigering av film på data, fikk jeg bidratt litt jeg også, samtidig som jeg lærte veldig mye underveis.

Da praksisperiode 3 kom skulle jeg endelig prøve meg helt ut som lærer. I praksisperiode 3 skulle vi som praksisgruppe ha tre hele uker alene med all undervisning. Jeg såg for meg at dette kom til å ta både dager og netter til å planlegge, etter som vi brukte så lang tid på hver planlegging i praksisperiode 2. Vi satte oss ned i gruppen og fordelte timene likt på oss tre. Overraskende nok tok det ikke så lang tid å planlegge hver økt.
Her fikk jeg prøvd meg skikkelig ut. Slik som i praksisperiode 2 var jeg fremdeles nervøs for å stå foran en hel klasse. Men denne gangen såg jeg virkelig utvikling. Etter hvert som dagene gikk såg jeg selv framgang og jeg ble bedre til å ta over klassen.
Jeg har fremdeles litt å jobbe med her når det gjelder klasseledelse, som jeg nok må ha som videre mål for å bli enda flinkere på dette området.
Selv har jeg sett at jeg har mindre ”angst” for å snakke for større forsamlinger enn hva jeg hadde før. Dette har gjort meg selv til en tryggere person.

I praksisperiode 3 fikk vi utdelt en oppgave om temaet motivasjon. Dette var spennende. Vi satte oss ned tidlig og begynte å skrive. Casen i oppgaven minnet mye om en spesiell elev som vi hadde i klassen vår, og dette førte til at vi kom litt ut ”på viddene” i forhold til oppgaveteksten. Men jeg lærte utrolig mye av denne oppgaven, både om fagstoffet innenfor motivasjon og at det er utrolig viktig å lese oppgaven skikkelig, og å være forsiktig med å spore av og mistolke.
Da vi fikk oppgaven tilbake etter førstegangs vurdering, satte vi oss ned på ny og såg tydelig feilene vi hadde gjort.



Jeg synes at det er vanskelig å sette seg ned med en oppgave vi har gjort ferdig en gang, og begynne å rette denne etterpå, men jeg ser nå i ettertid hvor lærerikt det har vært. Dersom jeg hadde fått tilbake oppgaven uten å måtte gå inn å rette feil hadde jeg ikke lært like mye.

En av de tingene jeg ser mest frem til neste år, må være å lære mer innenfor spesialpedagogikk. Jeg synes at det er utrolig spennende å jobbe med elever med spesielle behov, og å se utviklingen. Jeg fikk prøvd meg på dette området i praksis, der jeg satt mye med en spesiell elev. Dette er noe jeg absolutt vil jobbe mer med, og ser fram til det.


De tverrfaglige prosjektene med pedagogikk-matematikk, pedagogikk-Krl og pedagogikk-norsk har vært nyttige for å se hvordan pedagogikk blir knyttet inn i de ulike fagene.
Jeg likte spesielt pedagogikk-Krl der vi jobbet med yrkesetikk. SÅ utrolig spennende men samtidig skremmende. De casene vi jobbet med da, er situasjoner vi som lærere kan komme opp i. Jeg håper vi kommer til å jobbe enda mer med dette senere, for det er viktig for oss som lærere å vite hva vi skal gjøre i slike situasjoner.


Jeg har lært at som lærer er det viktig å kunne ta ting på sparken, selv om en har planlagt ordrett hva en skal si, må en som regel gå litt utenom i undervisningen. Derfor er det viktig å kunne ta utfordringer på strak arm. Dette er nok noe jeg må jobbe litt mer med, men det vil jeg tro at kommer av seg selv etter hvert. Jeg har også lært at en kan aldri forklare godt nok til elevene. Uansett hvor godt jeg har forklart en oppgave, er det alltid noen av elevene som sitter igjen etterpå og spør hva de skal gjøre. Som en god regel har jeg lært at det er viktig å skrive ned på tavlen det elevene skal gjøre. Jeg har også lært at det er alltid viktig å ha en plan B. I praksis opplevde jeg en dag der jeg hadde laget et undervisningsopplegg for en hel time. Noen elever ble ferdig etter fem minutter, mens andre elever satt hele timen og jobbet. Her er det da viktig å ha noe ekstra på lur til de som er raskest ferdig.



Jeg har sett en klar progresjon på meg selv gjennom dette året som lærer. Jeg har utviklet meg mye som person, og har enda mer å gå på. Er det noe jeg må jobbe mer med er det klasseledelse spesielt.

Jeg må si meg stor fornøyd med praksisskolen Skåredalen og 4. trinn som jeg havnet på. Jeg har også vært svært fornøyd med praksislæreren min som har gitt meg god veiledning underveis gjennom hele året. Praksisgruppen har fungert bra, vi har klart å samarbeide godt. Men jeg synes at det var veldig trist at vi mistet Hilde Marie etter jul.

Oppgavene vi har fått har hatt en fin progresjon i samsvar med faget og praksis. Læringsteori og motivasjon kan være tungt stoff, men så utrolig viktig å kunne. Etter å ha jobbet med disse oppgavene sitter jeg igjen med mye mer enn hva jeg hadde gjort dersom jeg bare skulle lest gjennom stoffet på egenhånd. Når vi får slike oppgaver må jeg virkelig sette meg skikkelig inn i stoffet for å kunne skrive en god oppgave. Dette har jeg lært mye av.

Jeg har problemer med å sette inn hvilket pedagogisk grunnsyn jeg står med. Jeg må vel si at det er en blanding av flere av teoretikerne. Jeg heller nok litt mot det sosiokulturelle læringssynet men drar inn litt fra de andre også. Å finne mitt pedagogiske grunnsyn tror jeg vil ta litt tid. Jeg må nok jobbe enda mer med dette for å finne ut akkurat hvor jeg ligger.

Jeg må ta meg litt i nakken når det gjelder bloggen. Det er en utrolig bra arbeidsmetode å bruke for her må en faktisk sette seg inn i fagstoffet en gang til og reflektere over det selv etterpå. Her vet jeg selv at jeg kunne gjort en bedre jobb. Men dette har jeg lært av, og dersom vi får blogging til neste år også vil jeg stå mer på!:)

Til slutt vil jeg bare takke alle for i år. Jeg er utrolig fornøyd med klassen vår og håper jeg treffer dere alle til høsten igjen!

God sommer alle sammen!!!

Siste dag med pedagogikk..

Dette året har gått utrolig fort, og mandag 14. april var siste dag med pedagogikk for i år.
Denne dagen møtte vi opp på Børtveit skole der vi alle skulle samles til frokost. Vi fikk beskjed på forhånd hva hver enkelt skulle ta med til frokosten. Dette synes jeg var lurt slik at ikke en person måtte styre med alt alene, jeg hadde med meg brød og smør.
Dette må jeg si var en perfekt start på en ny uke, men samtidig også en veldig fin avslutning på semesteret i faget pedagogikk. Vi spiste og koste oss, samtidig som vi fikk spurt om det vi lurte på i forhold til eksamensinnlevering i pedagogikkfaget. Vi fikk vite at det ikke sikkert at Birgit fortsetter som læreren vår til neste år, dette synes vi alle er veldig trist. Vi har snakket mye om dette her, og vi er alle enige om en ting, vi kan ikke få en bedre lærer enn Birgit i faget pedagogikk:)

Etter at vi hadde spist og fått oss en liten pause, gikk vi opp i det ene auditorium og såg alle de andre sine sammensatte tekster. Det var utrolig morsomt å se hvor mye forskjellig som var kommet fram, og hvor ulikt de fleste hadde tenkt og utført oppgaven. Jeg hadde sett noen av filmene fra før, men det var veldig kjekt å få se hva alle hadde laget.
Dette var en veldig fin avslutning av faget for semesteret samtidig som det var en utrolig fin start på en ny uke:)

Veiledning og vurdering..

- To sider av samme sak -

I dagens økt med Åshild var temaet veiledning og vurdering. Dette er et svært omfattende emne og mye viktig å sette seg inn i.

Åshild gikk først inn på vurdering, der hu fortalte oss at det er vanskelig å finne èn definisjon på hva vurdering er. Jeg valgte da å ta med definisjonen som hun viste til oss der det står at veiledning er”… dialogisk virksomhet som foregår i en sosial, kulturell og historisk sammenheng.” Ut i fra den pedagogiske synsvinkelen kan veiledning gis skriftlig eller muntlig over til en annen person.
Åshild tok fram noen punkter for å vise oss hvordan en god veileder er. Disse syntes jeg var gode å få med.
For å være en god veileder må en:
· Være utforskende sammen med den som blir veiledet
· Stille de gode spørsmålene
· Gi gode råd
· Korrigere

Etter hvert i dagens økt kom det flere gode innspill og diskusjoner. Cecilie nevnte bl.a. at de tre siste punktene ovenfor kan fort flettes litt sammen. Når man som god lærer stiller gode spørsmål, vil en samtidig gi gode råd på veien og korrigere dersom det går i feil retning, og dette er jeg helt enig i. Da jeg var ute i praksis fokuserte jeg mye på å ”stille de gode spørsmålene” for å ikke røpe for mye videre til elevene og samtidig trigge litt i nysgjerrigheten deres. Dette er viktig for å gi motivasjon for videre læring.

Videre gikk vi inn på vurdering, som kan deles inn i to; vurdering for læring og vurdering av læring.
Vurdering for læring vil si en skildring av eleven sin kompetanse i fag på et gitt tidspunkt. Dette skal danne et grunnlag for å gjøre det bedre i det aktuelle faget. à Dette kalles formativ vurdering.
Vurdering av læring vil si den informasjonen som er om elevens nivå ved avslutning av utdanningen, som for eksempel karakterer. à Dette kalles summativ vurdering.
Den sistnevnte kan også fungere godt som ytre motivasjon, være disiplinerende men først og fremst vil den være informativ.

Hvorfor er vurdering egentlig viktig?
Åshild presenterte fem viktig aspekter som eg vil ta med her.

Veiledningsaspektet (det primære formålet)
Fremme motivasjon, læring og utvikling gjennom veiledning, feedback, feedforward, læringsstøttende kommentarer etc.
Her er det viktig å gi lyst til at elevene vil lære mer. Med ”feedforward” kan en hjelpe elevene på rett vei med å vise dem hva de kan gjøre for å gjøre det bra.

Bedømmingsaspektet
Informasjon til elev og foreldre – om grad av oppnåelse.
Her kommer karakterer inn i bildet.

Informasjonsaspektet
Informasjon til samfunnet, arbeidsgiver, videregående skole, høyskole om oppnådd kompetanse.
Her vil elevene få informasjon om hvilket nivå de ligger på.

Skolevurderingsaspektet (”Backwash-aspektet”)
Informasjon til skolen om skolens måloppnåelse, kvalitetssikring av opplæringen, informasjon om lærernes undervisning og info til læreren om eleven (kartlegging/diagnostisering).

Seleksjonsaspektet
Grunnlag for seleksjon til andre skoler/høyskoler.


Jeg tror at vurdering er en viktig motivasjonsfaktor for den ytre motivasjonen. Eleven vil se hvor han/hun ligger i forhold til målet. Dersom det går bra vil eleven oppleve mestring. Dette gir videre en god motivasjon for videre arbeid samtidig som selvtilliten kan øke.

Det er vanlig at alle elever blir vurdert på samme måte. Med unntak er det mulig å få tilpasset vurdering, men dette kan være vanskelig for enkelte skoler å tilby, dersom de har mangel på tid og resurser.


Når en skal vurdere en elev, klasse osv. er det viktig å sette opp et konkret mål på forhånd, der en sier hva eleven skal kunne. Uten dette kan vurdering bli litt diffus, og undervisningen/opplegget kan bli feil i forhold til hva som var tanken bak det.

Som lærer er det viktig å hele tiden gi god og konstruktiv tilbakemelding til elevene. Dette er nok noe jeg må jobbe mer med. Når jeg ser tilbake på praksis var jeg nok veldig flink til å fokusere på det positive. Det er ikke alltid like lett å gi konstruktiv kritikk. Men jeg tror at dersom man sier det på ”rett” måte og ikke håner den enkelte elev vil det gå bra.

Yrkesetikk

Yrkesetikk seminaret var utrolig spennende, men samtidig også litt skremmende.
Vi startet dagen med at Britt fortalte oss litt om idealene til HSH, og fikk deretter en innføring om skikkethet, og hvordan prosessen er dersom skolen finner ut at en ikke er skikket til å fortsette videre på studiet. Dette var en overraskende lang og tung prosess. Jeg håper for skolens del at de ikke får altfor mange slike saker.
Gjennom hele studiet vil det foregå en skikkethets vurdering, der det er visse kriterier som må bli oppfylt for å kunne gå videre i den lange prosessen. Disse kriteriene er:

- a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
- b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.
- c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
- d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.
- e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
- f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle.
- g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

Jeg håper at slike saker der noen blir vurdert innenfor om de er skikket til å fortsette på utdanningen, blir tatt seriøst. Når jeg leser disse punktene og tenker på mine framtidige barn, ville jeg aldri sendt disse av gårde til en lærer som hadde oppfylt et av disse kriteriene.

Etterpå fikk vi en gjennomgang av Tormod om begrepet etikk og til slutt i denne økten snakket Birgit om taushetsplikt og opplysningsplikt.

Deretter var det gruppearbeid som stod for tur. Jeg kom på gruppe med Cathrine, Rebekka og Thomas., Vi fungerte veldig godt i lag synes jeg. Først lagde vi 10 yrkesetiske bud sammen og deretter tok vi for oss en og en case der vi diskuterte rundt de ulike handlingsalternativene. Konklusjonene på de ulike casene gikk relativt fort ettersom vi stort sett var enig i det meste.

Da fredagen kom for tur, hadde Birgit laget til et langbord som vi alle satt rundt når vi skulle diskutere de ulike casene. Dette synes jeg var en veldig fin ordning og mye mer avslappende enn å måtte stå framme ved tavlen og holde foredrag for de andre. Etter hvert som noen hadde noe å si fikk de komme med innspill underveis.

Dette var et svært lærerikt og ikke minst nyttig seminar som jeg vil ha godt utbytte av videre på veien gjennom utdannelsen.
Når jeg har sett på disse ulike casene har jeg blitt litt skremt av de ulike situasjonen vi daglig kan komme opp i. Når jeg for eksempel ser på case 3 som handler om Linda som har problemer hjemme med foreldrene. Hva skal jeg som lærer gjøre da når foreldrene kommer til meg og ber om hjelp. Linda er en veldig flittig og flink elev på skolen, men i foreldrenes øyne er hun helt umulig hjemme. Dersom jeg da griper inn i sitasjonen og prøve å løse det hele, vil det da få konsekvenser igjen på hvordan Linda vil være i skolesammenheng?
Det er mye å ta hensyn til som lærer, og mange ulike situasjoner en kan havne opp i. En kan aldri være godt nok foreberedt til de ulike situasjonene, derfor ser jeg at det er viktig at vi jobber med slike etiske problemer for å kunne se og øve oss til vi en gang kommer i en slik situasjon, for det er jeg sikker på at vi en gang som lærere vil havne i.

Tilpasset opplæring

Mandag 31.03 fikk vi en innføring i tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring står svært sentralt i kunnskapsløftet og er viktig å ha god innsikt i. Som det står i opplæringsloven ”Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten”.

Tilpasset opplæring er et veldig omfattende prosjekt som går over hele landet. Jeg personlig synes at dette er et veldig bra prosjekt, men i praksis har jeg troen på at det ikke alltid fungerer slik det skal.
Undervisningen skal tilpasses etter hver enkelt elev. Når det bare er en lærer og 25 elever, blir det utrolig vanskelig å tilpasse undervisningen til hver enkelt av de 25 elevene. I teorien burde en da hatt 25 forskjellige undervisningsopplegg for å treffe hver enkelt elev.
Da jeg var ute i praksis såg jeg tilfeller der det er mange svake elever i en og samme klasse og bare en lærer. Dette fører automatisk til at læreren må hjelpe de svakeste elevene for å komme i gang og rettlede dem på riktig vei, mens de som ligger noen hakk foran ikke får den rette ”tilpassingen” de burde hatt etter deres nivå.
Jeg tror at problemet her ligger i mangel på folk og manglende økonomi for å gjennomføre et slikt omfattende prosjekt.


Da jeg gikk på skolen fikk de ”flinke” elevene ekstra oppmerksomhet og tilpasningen de trengte for å komme opp på et høyre nivå. De ”svake” elevene ble det ikke forventet så mye til, de gjorde da bare det de ”måtte” gjøre. I dag går tilpasset opplæring ut på å tilpasse undervisningen og opplegget generelt etter alles behov. Dette er helt umulig å gjøre i praksis, når skolen ikke har råd til å ta inn de styrkene de trenger.
For å kunne gjennomføre tilpasset opplæring for alle elever, må kompetansemålene brytes ned og omformuleres slik at alle elevene kan nå de ulike målene.

Det kan være utrolig vanskelig å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev i en hel klasse, dette kan være svært utfordrende. Dette er samtidig en utfordring som jeg tror vil være spennende og jeg håper på at skolene vil få mer resurser til å gjennomføre dette så godt som mulig.

Selvbilde

Med god selvtillit kan en komme langt når det gjelder skolearbeid. Dersom en med lav selvtillit skal for eksempel ha en framføring for en hel klasse kan dette gå alvorlig galt på grunn av stor usikkerhet. En person med god selvtillit har stor tro på seg selv og er ikke like redd for å ”dumme” seg ut og kan ta flere kjangser på å lykkes enn en person med lav selvtillit.
Når det gjelder tolking av suksess, kan dette deles inn i ulike kategorier. Dersom en har høy selvtillit og suksess går det ofte på indre årsaker og evner, men ved lav selvtillit og suksess skylder personer ofte på flaks og ytre årsaker. I derimot når en person med høy selvtillit opplever nederlag kan denne personen lett skylde på ytre årsaker som uflaks, mens en person med lav selvtillit som opplever nederlag skylder på indre årsaker som manglende evner.
Her kan det også skilles mellom gutter og jenter. Gutter som opplever suksess tar det fort til seg og mener det er indre årsaker, som gode evner osv. mens jenter som opplever suksess skylder på ytre årsaker som flaks, lette oppgaver osv. Når gutter opplever nederlag mener de ofte at det kan skyldes ytre årsaker som uflaks, dårlige oppgaver osv. mens jenter som opplever nederlag ofte tar det mer innpå seg med å skylde på indre årsaker som manglende evner.
Dette viser at jenter lettere kan slite med selvtilliten i forhold til gutter. Når jeg fikk høre dette tenkte jeg godt etter og satte meg ned og snakket med noen andre om det. Faktisk så stemmer dette i forhold til dem jeg har snakket med. Det er utrolig at det skal være slik. Her burde det vært noe vi lærere kunne gjort for å bedret denne situasjonen, men hva det skal være er ikke godt å si.
Det er i vertfall viktig at en lærer gir god tilbakemelding til elevene hele tiden at de kan se at de kan nå realistiske mål, som samtidig kan øke selvtilliten.

I dagens økt fikk vi en oppgave der vi skulle snakke om kjønnsproblematikken og diskutere for og i mot i små grupper. Her kom vi på min gruppe fram til at rollemodeller og forbilder har mye å si hvorfor de fleste jenter er som de er og hvorfor de fleste gutter er som de er. Slik som jeg har vokst opp er det alltid guttene som har blitt tatt med i fysisk arbeid tidlig mens jentene ofte har måttet gjort ”lettere” arbeid, som videre kan forklare hvorfor de kalles for ”det svakere kjønn”. Alt dette har mye å si om oppveksten og miljøet rundt tror jeg.
Vi fikk se i dagens forelesing: ”Sosial struktur er ikke medfødt”.

Praksisperiode 3 - Uke 9, 10 og 11

Jeg har lært utrolig mye hver eneste dag i løpet av denne praksisperioden.
For å lage mindre arbeid og styr i klasserommet er det alltid viktig å ta hull i alle papirer som blir delt ut til elevene. En annen ting er at det er viktig å være sikker i det en gjør og sier. Jeg hadde et tilfelle der jeg spurte elevene om de hadde lyst på litt frisk luft, det førte til at noen av elevene sprang ut, mens noen elever satt inne og ikke ville ut. Det jeg har lært av dette er å gi klare beskjeder der jeg ikke spør hva elevene vil, men sier for eksempel nå går dere ut og tar dere 5 minutt med luft. Da vet de at de må ut.
En annen viktig ting jeg har lært er at en ALDRI kan forklare godt nok til elevene. Jeg har lært utrolig mye av praksislæreren vår Anny at det er veldig viktig å forklare og gå nøye gjennom oppgavene elevene skal jobbe med etterpå. Uansett hvor godt jeg har forklart, om jeg så har gitt svarene på alle oppgavene elevene skal jobbe med, er det allikevel ikke godt nok.
Dette er noen viktige ting jeg har lært gjennom denne praksisperioden som er viktig å ta hensyn til og huske på å gjøre.
Ellers er det også svært viktig å trigge nysgjerrigheten til elevene, stille dem veiledende spørsmål som de kan jobbe med for å komme frem til svarene på oppgavene de jobber med.
Dette vil jeg fortsette å jobbe enda mer med, for å bli en god inspirator og en god arbeidsleder over undervisningsøktene.

Som målsetting for denne perioden har jeg satt opp at jeg skal finne ut om læreryrket kan være noe for meg og om jeg vi fortsette i denne retningen.
I denne siste praksisperioden har jeg fått prøvd meg mer ut med å ha undervisning og ansvar helt alene. Dette har ført til at jeg har fått sett mer av hvordan det egentlig er å være lærer alene for en klasse. I starten av perioden var jeg veldig usikker og ”redd” for å stå framme med tavlen, snakke og undervise til elevene. Jeg føler selv, og praksislæreren min har sagt til meg at jeg her har utviklet meg mye. Jeg har blitt mer sikker når jeg står foran elevene. Men jeg kan nok sikkert bli enda flinkere til dette.

Jeg har alltid syntes at det har sett spennende ut å jobbe med spesialelever. Jeg bestemte meg i starten for at dersom jeg skal fortsette å gå veien mot læreryrket, skal jeg ta spesial pedagogikk. I løpet av disse tre ukene har jeg fått prøvd meg mye ut med en spesiell elev. Dette har vært kjempe spennende og absolutt noe jeg vil fortsette å jobbe med.

Ettersom jeg selv føler at jeg har blitt tryggere å stå foran elevene, og i tillegg har sett hvor interessant og spennende det er å jobbe med spesialelever, har dette ført til at jeg er blitt tryggere på valget mitt om å fortsette på lærerutdanningen. Det er et utrolig spennende yrket der ikke en dag er lik en annen.
Jeg har aldri prøvd meg ut som lærer i en annen sammenheng enn i praksis på Skåredalen skole. Nå har jeg blitt så motivert til å fortsette gangen videre, at jeg har kontaktet andre skoler for å prøve meg ut som vikar. Jeg ser allerede fram til neste praksisperiode.