Refleksjonsnotat!

Plutselig var ett år gått, og første år med pedagogikk er over. Dette har gått fort gitt!!
Jeg må si at jeg har lært utrolig mye i løpet av dette året her.
Pedagogikk var et helt ukjent fag for meg da jeg begynte her på Stord. Jeg har hørt fra andre at pedagogikk kan være et tungt fag, med masse fagstoff å sette seg inn i. Dette førte til at jeg gruet meg litt til å se hva faget hadde å by på. Etter ett år med pedagogikk har jeg sett at det er utrolig omfattende og mye som skal læres, men samtidig også veldig spennende. Birgit har bidratt til å gjøre faget både interessant og levende. Det har jeg satt stor pris på.

Det første vi startet opp med i pedagogikk faget var å velge ut praksisgruppe. Dette gikk raskt og smertefritt. Allerede første dagen fant jeg noen å kjøre sammen med, og vi bestemte oss for å være en praksisgruppe sammen. Jeg, Hilde Marie, Sissel og gravide Ida. Vi fant tonen raskt og fikk mye å snakke om ettersom vi hadde mange felles bekjente. Vi gikk sammen og fikk laget oss 10 kjøreregler for gruppen, som var vår første oppgave.
Deretter startet vi opp med temaet ”Skulekvardagen”. Oppgavene gikk her ut på å skrive hvorfor jeg hadde valgt lærerstudiet og HSH, skrive om en lærer jeg husket godt, et minne fra da jeg selv gikk på barneskolen, og dermed var bloggingen i gang.

Dagene og ukene føyk av sted i starten. Jeg følte nesten ikke at jeg var begynt, før fem uker var gått og vi skulle ut i praksis. Dette syntes jeg var både tidlig og nesten litt skremmende. Observasjonspraksisen varte en uke. Det var en svært innholdsrik uke, der jeg lærte mye mer enn hva jeg hadde trodd jeg kom til å gjøre. Det var vanskelig å sette seg ned å observere, det var lettere å tolke i stedet for. For eksempel dersom en elev smilte, var det veldig lett å skrive at den eleven var glad. Men dette kom seg etter hvert.
Jeg skrev refleksjon og logg for hver dag som gikk, som jeg såg i ettertid at jeg fikk mye ut av. Etter hver dag var det mye som var glemt i minnet, og det var da godt å kunne bla tilbake å se hva som hadde foregått de enkelte dagene. Praksislæreren vår fikk se på notatene våre og ble overasket over alt vi hadde lagt merke til som hun ikke hadde fått med seg. Denne observasjonsuken var nyttig å ha i forhold til og observere hvordan barn er på skolen og utenfor skolen, men også for å bli kjent med elevene vi skulle undervise senere i løpet av året.

Tilbake på skolen etter en uke praksis var vi klare for å gå videre i undervisningen for å lære om de ulike læringsteoriene, til å utføre ”oppdraget”. Dette var vanskelig. Vi gikk sammen i praksisgruppene og skulle lage en framvisning der vi skulle presentere vårt læringssyn og hvordan vi mente at barn lærer best. Mye lesestoff om de forskjellige teoretikerne som Vygotsky, Bruner, Piaget og Skinner. Heldigvis hadde Hilde Marie hatt litt om disse tidligere i psykologi, det lettet arbeidet litt. Da hun forklarte hvordan de ulike teoretikerne låg på overflaten, ble det lettere å sette seg mer inn i dybden på de ulike teoriene. Vi som praksisgruppe havnet innenfor det sosiokulturelle læringssynet med Lev Vygotsky i spissen, med sin proksimale utviklingssone. Vi bestemte oss for å lage en film som presentasjon til oppdraget, der vi hadde en parodi på ”Senkveld med Thomas og Harald”, og laget heller vår egen versjon med ”Tidleg Morgon med Tommy og Tarald”. Dette syntes vi selv ble en suksess, og det var utrolig spennende og lærerikt å jobbe på denne måten. Her satte vi oss inn i pensum der vi fordelte oppgavene mellom oss, og etterpå lærte vekk til resten av gruppen det vi selv hadde lært. Videre hadde vi en morsom og lang kveld på Stord med innspilling av filmen, påfulgt med en dag redigering etterpå. Da dagen for framvisning til resten av kullet kom, hadde jeg selvfølgelig klart å lagre filmen i feil format, og vi måtte da vente en uke med å vise den frem for klassen.

Så kom forberedelse til praksis med den didaktiske relasjonsmodellen, DIAMANTEN. I starten av denne økten må jeg si at jeg ikke skjønte stort. Vurderingskriterium, kompetansemål, læringsmål – alt såg likt ut for meg. Poenget med denne modellen var å få fram mål, elevforutsetning, rammefaktor, vurdering, læringsaktivitet og innhold på en oversiktlig måte. Vi satte oss ned og såg på det sammen i gruppen og kom fram til en god måte å fylle ut modellen på, sammen med praksislæreren vår. Jeg ser i ettertid at dette var en svært god og oversiklig modell å bruke, og jeg kommer nok til å fortsette å bruke denne ved en senere anledning i praksis. Ved hjelp av denne modellen får en sett klart hvorfor en utfører akkurat det opplegget i den undervisningsøkten, og det var jo det som var hele poenget også.

Jeg synes at pedagogikk har hatt en fin progresjon i samsvar med praksis. Det hele begynte så lett og fint med å lage regler for praksisgruppen, videre til observasjon og til slutt lære hvordan en planlegger en undervisningsøkt før praksisperiode 2 kom, da vi selv skulle ha egne undervisningsøkter. Dette syntes jeg var skummelt. Stå framfor en hel klasse å undervise, dette hadde jeg aldri gjort før og gruet meg til det. Jeg har egentlig aldri helt likt å stå framfor en forsamling å snakke, da jeg kan bli fort nervøs, og ordene stokker seg ut av munnen min. Noen lurer kanskje på hvorfor jeg da valgte lærerskolen?
Da jeg startet på Allmennfaglig lærerutdanning her på HSH, var planen min å gå videre på spesialpedagogikk og undervise spesialelever. Men ettersom praksisperiode 2 gikk over all forventning har synet mitt endret seg. Under praksisperiode 2 hadde vi bare små økter alene, men samarbeidet stort sett hele tiden i praksisgruppen om undervisningsopplegget. Å ta små steg som dette, førte til at det å stå framfor en hel klasse ikke var så skummelt allikevel.
Under denne praksisperioden fikk vi et oppdrag der jeg skulle lede en matematikkøkt helt alene, hvor jeg i ettertid skulle skrive en tverrfaglig oppgave i matematikk og pedagogikk. Undervisningsøkten gikk veldig bra, der vi hadde stasjonsarbeid med fire rullerende grupper. Sammen i praksisgruppen lagde vi til fire forskjellige utforskende oppgaver, hvor vi trakk hvilken oppgave vi selv skulle skrive om. I den tverrfaglige oppgave dro jeg inn mitt pedagogiske grunnsyn innenfor det sosiokulturelle læringssynet med Vygotsky og Bruner sammen med planleggingen og gjennomføringen av undervisningsopplegget samt refleksjon og vurdering til slutt. Dette var en omfattende oppgave, som jeg la mye tid i. Men jeg lærte også utrolig mye av den.

Rett før jul var det duket for animasjon og bildebehandling. Dette var gøy! Jeg trodde jeg satt inne med relativt mye datakunnskap fra før, men her tok jeg nok feil. Jeg kunne ikke en brøkdel av det vi hadde om i disse øktene. Her laget vi en plakat av masse bilder som til slutt ble satt sammen til en collage, vi lagde animasjon og lærte å bruke ulike programmer som Windows moviemaker og photoshop. Her var det bare å suge til seg kunnskap.
Jeg jobber selv i en elektro butikk der jeg ser mennesker som daglig handler dyrt datautstyr og programmer som photoshop. Jeg har aldri forstått hvorfor folk legger så mye penger i å kjøpe slike dyre programmer. Etter at jeg selv fikk testet ut photoshop skjønner jeg hvorfor. Jeg må nok investere i det selv, og det kommer til å bli flittig brukt. Dette var utrolig gøy, så mange muligheter og så mye å gjøre. Jeg kommer nok aldri til å bli utlært på dette området.

I samarbeid med temaet barn og nye medier hadde vi et prosjekt der vi skulle lage en film om en barnebok som får frem leselysten til barn. Her var jeg så heldig å komme på gruppe med Trond. Han er utrolig flink med data, og dette lettet da arbeidet svært mye. Vi valgte ut en barnebok ”Da Per var ku” av Thorbjørn Egner der vi bestemte oss for at vi ville lage en film med tekst, bilde, animasjon, film, musikk og tale. Etter å ha kommunisert med Harald Egner via e-post, fikk vi godkjennelse til å bruke boken, musikk og bilder fra Thorbjørn Egner.
Etter to lange kvelder på HSH i Haugesund hadde vi et produkt klart til å vise frem. Storfornøyde som vi var, ble ikke akkurat smilebåndet mindre da vi fikk en fin kommentar fra Birgit om at filmen vår var ”nesten litt proff”.
Selv om jeg ikke har så mye kunnskaper om redigering av film på data, fikk jeg bidratt litt jeg også, samtidig som jeg lærte veldig mye underveis.

Da praksisperiode 3 kom skulle jeg endelig prøve meg helt ut som lærer. I praksisperiode 3 skulle vi som praksisgruppe ha tre hele uker alene med all undervisning. Jeg såg for meg at dette kom til å ta både dager og netter til å planlegge, etter som vi brukte så lang tid på hver planlegging i praksisperiode 2. Vi satte oss ned i gruppen og fordelte timene likt på oss tre. Overraskende nok tok det ikke så lang tid å planlegge hver økt.
Her fikk jeg prøvd meg skikkelig ut. Slik som i praksisperiode 2 var jeg fremdeles nervøs for å stå foran en hel klasse. Men denne gangen såg jeg virkelig utvikling. Etter hvert som dagene gikk såg jeg selv framgang og jeg ble bedre til å ta over klassen.
Jeg har fremdeles litt å jobbe med her når det gjelder klasseledelse, som jeg nok må ha som videre mål for å bli enda flinkere på dette området.
Selv har jeg sett at jeg har mindre ”angst” for å snakke for større forsamlinger enn hva jeg hadde før. Dette har gjort meg selv til en tryggere person.

I praksisperiode 3 fikk vi utdelt en oppgave om temaet motivasjon. Dette var spennende. Vi satte oss ned tidlig og begynte å skrive. Casen i oppgaven minnet mye om en spesiell elev som vi hadde i klassen vår, og dette førte til at vi kom litt ut ”på viddene” i forhold til oppgaveteksten. Men jeg lærte utrolig mye av denne oppgaven, både om fagstoffet innenfor motivasjon og at det er utrolig viktig å lese oppgaven skikkelig, og å være forsiktig med å spore av og mistolke.
Da vi fikk oppgaven tilbake etter førstegangs vurdering, satte vi oss ned på ny og såg tydelig feilene vi hadde gjort.



Jeg synes at det er vanskelig å sette seg ned med en oppgave vi har gjort ferdig en gang, og begynne å rette denne etterpå, men jeg ser nå i ettertid hvor lærerikt det har vært. Dersom jeg hadde fått tilbake oppgaven uten å måtte gå inn å rette feil hadde jeg ikke lært like mye.

En av de tingene jeg ser mest frem til neste år, må være å lære mer innenfor spesialpedagogikk. Jeg synes at det er utrolig spennende å jobbe med elever med spesielle behov, og å se utviklingen. Jeg fikk prøvd meg på dette området i praksis, der jeg satt mye med en spesiell elev. Dette er noe jeg absolutt vil jobbe mer med, og ser fram til det.


De tverrfaglige prosjektene med pedagogikk-matematikk, pedagogikk-Krl og pedagogikk-norsk har vært nyttige for å se hvordan pedagogikk blir knyttet inn i de ulike fagene.
Jeg likte spesielt pedagogikk-Krl der vi jobbet med yrkesetikk. SÅ utrolig spennende men samtidig skremmende. De casene vi jobbet med da, er situasjoner vi som lærere kan komme opp i. Jeg håper vi kommer til å jobbe enda mer med dette senere, for det er viktig for oss som lærere å vite hva vi skal gjøre i slike situasjoner.


Jeg har lært at som lærer er det viktig å kunne ta ting på sparken, selv om en har planlagt ordrett hva en skal si, må en som regel gå litt utenom i undervisningen. Derfor er det viktig å kunne ta utfordringer på strak arm. Dette er nok noe jeg må jobbe litt mer med, men det vil jeg tro at kommer av seg selv etter hvert. Jeg har også lært at en kan aldri forklare godt nok til elevene. Uansett hvor godt jeg har forklart en oppgave, er det alltid noen av elevene som sitter igjen etterpå og spør hva de skal gjøre. Som en god regel har jeg lært at det er viktig å skrive ned på tavlen det elevene skal gjøre. Jeg har også lært at det er alltid viktig å ha en plan B. I praksis opplevde jeg en dag der jeg hadde laget et undervisningsopplegg for en hel time. Noen elever ble ferdig etter fem minutter, mens andre elever satt hele timen og jobbet. Her er det da viktig å ha noe ekstra på lur til de som er raskest ferdig.



Jeg har sett en klar progresjon på meg selv gjennom dette året som lærer. Jeg har utviklet meg mye som person, og har enda mer å gå på. Er det noe jeg må jobbe mer med er det klasseledelse spesielt.

Jeg må si meg stor fornøyd med praksisskolen Skåredalen og 4. trinn som jeg havnet på. Jeg har også vært svært fornøyd med praksislæreren min som har gitt meg god veiledning underveis gjennom hele året. Praksisgruppen har fungert bra, vi har klart å samarbeide godt. Men jeg synes at det var veldig trist at vi mistet Hilde Marie etter jul.

Oppgavene vi har fått har hatt en fin progresjon i samsvar med faget og praksis. Læringsteori og motivasjon kan være tungt stoff, men så utrolig viktig å kunne. Etter å ha jobbet med disse oppgavene sitter jeg igjen med mye mer enn hva jeg hadde gjort dersom jeg bare skulle lest gjennom stoffet på egenhånd. Når vi får slike oppgaver må jeg virkelig sette meg skikkelig inn i stoffet for å kunne skrive en god oppgave. Dette har jeg lært mye av.

Jeg har problemer med å sette inn hvilket pedagogisk grunnsyn jeg står med. Jeg må vel si at det er en blanding av flere av teoretikerne. Jeg heller nok litt mot det sosiokulturelle læringssynet men drar inn litt fra de andre også. Å finne mitt pedagogiske grunnsyn tror jeg vil ta litt tid. Jeg må nok jobbe enda mer med dette for å finne ut akkurat hvor jeg ligger.

Jeg må ta meg litt i nakken når det gjelder bloggen. Det er en utrolig bra arbeidsmetode å bruke for her må en faktisk sette seg inn i fagstoffet en gang til og reflektere over det selv etterpå. Her vet jeg selv at jeg kunne gjort en bedre jobb. Men dette har jeg lært av, og dersom vi får blogging til neste år også vil jeg stå mer på!:)

Til slutt vil jeg bare takke alle for i år. Jeg er utrolig fornøyd med klassen vår og håper jeg treffer dere alle til høsten igjen!

God sommer alle sammen!!!