Observasjon..

I førre pedagogikk time hadde vi om observasjon. Dette handlar om å iaktta, følgje med og å sjå. Det er ein veremåte. Dette er ikkje like lett som ein skulle tru.
Me blei satt på prøve der me skulle finna nokon å observera. Dette var mykje vanskeligare enn kva eg hadde trudd. Her var det veldig lett og tolka i staden for å observera. Som å for eksempel skriva at nokon var glade når dei smilte.
Som lærer er det veldig viktig å kunne observere og ikkje mistolka det som blir gjort rundt ein. Me har veldig lett for å mistolka ting som blir gjort eller sagt, og laga våre eigne tankar rundt.
Å observera går ut på at ein kan skildra det ein ser og ikkje det ein trur føregår eller kan tenkja seg.
Observasjonar kan utformast på ulike metodar som i ei loggbok, dagbok, analyse, intervju, praksisforteljing og meir.
Når me skal ha praksis skal me observera korleis barn er. Dette kan bli spanande, for me får her studert barn nøye, som me aldri har gjort før, og då legg me nok merke til forskjellige ting som me ikkje har gjort før. Korleis dei snakkar, kva dei har på seg og korleis dei leikar.
Det er viktig å forstå barnas situasjon når ein skal vera rundt dei heile tida, og med den rett observasjonen kan me læra mykje her.

Redigert 23.april-08
Observasjonen i praksis var veldig spennende. Vi fikk her se hvordan barna oppførte seg i de ulike situasjonen sett fra et perspektiv utenfra. Da praksislæreren vår fikk se det vi hadde observert etterpå, ble hun overasket over alt vi hadde fått med oss som hun ikke hadde lagt merke til. Observasjon er veldig viktig i læreryrket for å ikke mistolke og lage dine egne meniger og syn på hvordan ting egentlig er.

Læraren sitt mandat og mange oppgåver

Forelesinga på onsdag 5. september handla mykje om det at ein lærar ikkje berre underviser, men har også mange andre oppgåver ved sida av, som automatisk inngår i det å vera lærar. Det er viktig her å finne balansen mellom dei ulike partane. Det å vera ein god støtteperson for elevane synes eg er veldig viktig. Det gir elevane ein tryggleik om at dei kan koma til deg når dei treng støtte eller lurar på noko. Foreldra til eleven har hovudansvaret for oppdraginga av eleven, er også veldig viktig å huske på. Ein lærar har eit stort ansvar at eleven er med i undervisinga, og også seie i frå dersom noko ikkje er som det skal. Læraren er tross alt den vaksne personen som eleven tilbring mest tid med i løpet av ein dag. Men læraren skal ikkje ta over oppdraginga, men gi råd undervegs.
Inge Eidsvåg som me fekk høyra litt om, hadde nokre gode poeng om det å vera lærar. Som for eksempel dei ti boda. Desse trur eg kan vera nyttig og ha i bakhovudet når me skal vidare ut i skulen å begynna me praksisen.

Inge Eidsvågs 10 bud:

* Du skal kunna og vera glad i faga dine
* Du skal vera glad i forteljingar
* Du skal vera nærverande
* Du skal sjå elevane
* Du skal vera glad i elevane dine
* Du skal ha forventningar og stille krav til deg sjølv og elevane dine
* Du skal ofte ha med deg noko nytt
* Du skal bidra til trivnad og utvikling i kollegiet
* Du skal bidra til samtalar om skulen si samfunnspolitiske rolla
* Du skal våga å vera lærar

Alle elevane har opplæringsplikt men ikkje skuleplikt. Det vil seie at elevane kan få undervisning på privat-, offentlig skole eller heime. Eg meiner at det beste for barnet må vera å vera i skolen der mange andre elevar er, og få erfaringar og utfordringar på skulebenken og i dagliglivet. Dette dannar også vidare kontaktar og venner for barna som er et grunnlag vidare i livet.
Pedagogikken ser eg at er meir og meir viktig å kunne meistra som lærar. Eg har sjølv hatt lærarar som det ser ut til at aldri har deltatt i ein einaste pedagogikk time, og det vises godt igjen på undervisinga til sjølve læraren, kunnskapen elevane får og kontakten mellom læraren og elevane.


Redigert 23.april-08
Den største utfordringen min som lærar trur eg vil vera samspelet med alt ein lærar skal gjera. Ein lærar skal formidla kunnskap, vera eit godt førebilde, stilla opp for elevane dersom det er noko, ordne opp i konfliktar osv. Det er utruleg mykje ein må tenka på som lærar, som ikkje går under å undervisa.
Når eg seier til folk at eg studerer på lærarskulen, seier alle til meg at det høyres flott ut. Arbeidsdag frå halv ni til to, fri kvar helg og masse feriar. Dei veit ikkje alt som eigentleg ligg bak det å vera lærar.
Klasseledelse er sjølvsagt ein utfordring, men alt som kjem av "det lille ekstra" vil nok vera den største utfordringen i første rekke.

Ein lærar eg aldri kjem til å gløyme..

Klar for 3. klasse trappa me alle opp på skulen, spente på korleis det nye skuleåret skulle bli. Då me kom inn i klasserommet fekk me vita at me skulle få ein ny lærar. Me var alle veldig nysgjerrige på kven dette kunne vera, for i ei så lita bygd kjende alle kvarandre. Men dette var ein heilt ny mann som ingen hadde sett før, han hadde akkurat flytta hit. Helge heitte han. Inn i klasserommet kom ein høg, mørk mann med gitaren i handa og eit bredt smil rundt munnen, og det første han gjorde var å slå av med ein vits. Han likte me alle frå første stund.
Helge skulle undervise oss i musikk, geografi, naturfag og gymnastikk. Alle gleda seg til kvar einaste time han skulle ha oss.
Det som gjorde Helge til den læraren eg aldri kjem til å gløyma var det at han behandla alle på same måte, var kompis samtidig som han var eit godt forbilde for oss alle. Det var ikkje ein einaste person på skulen, verken av lærarane eller elevane som ikkje likte han, derfor var det veldig trist då han måtte forlata oss allereie etter to år, på grunn av at han hadde fått seg ein ny jobb.
Undervisinga hans var variert frå time til time, samtidig som han blanda inn lek og humor, dette gjorde undervisinga mykje meir spennande, og alle såg fram til kvar time med han.
Eg hugsar spesielt godt ein gang me skulle på hyttetur med klassen. Der var det eit stort uteområde med minigolf, volleyballbane, fotballbane og alt me kunne ynskja oss. Men så byrja det å regne, og me søkte tilflukt til den næraste hytta me såg. Inne i den hytta var det bordtennis, biljard og mykje anna kjekt, men hytta var låst. Men Helge ville inn. Han klarte å opna eit vindauge, så me alle kunne klatre inn.
Det me ikkje såg før me skulle gå ut igjen, var at me hadde tråkka i ein kvit benk for å koma oss inn vindauge, og den var ikkje akkurat kvit då me sko forlata lokalet seinare etter litt leik og moro. Me fekk alle litt kjeft etterpå, men det var verdt det, for me hadde hatt ein veldig kjekk dag.

Dette er ein lærar eg aldri kjem til å gløyme, og han kjem til å vera i tankane mine dersom eg ein gang kjem til å ende i ein vanskelig posisjon. Han gjorde alltid det beste han kunne for elevane sine.
Han er ein positiv og alltid smilande person som har vore eit godt forbilde både som lærar og som person.

Kommunikasjon og samarbeid

På mandag hadde vi fire timer pedagogikk, der Birgit hadde en god gjennomgang de to første timene om forskjellige ord og begreper rundt dette med kommunikasjon. Etterpå såg vi film om kroppen og hadde en mimelek. Og en ting som jeg bet meg spesielt merke i, var at vi faktisk bruker hele 70 % kroppsspråk i dagliglivet. Dette er ganske overraskende, det hadde jeg ikke trodd.

Kommunikasjon er svært viktig for oss som skal bli lærere, og også ellers i dagliglivet. Kommunikasjonen skaper mening og utveksling av budskapen, og dette fikk vi et veldig godt eksempel på da vi hadde mimelek. Vi fikk frem budskapet bare av å vise hva vi var, på en veldig morsom og overdreven måte.
Vi fikk også eksempler på hva man kan treffe på daglig i skolesammenhengen, med kulturkrasj og lignende. Dette hadde ikke jeg tenkt over tidligere, men det er godt å være forberedt. Dette får meg til å tenke over, og se for meg situasjoner som kan dukke opp.

Å ha god kommunikasjon er en viktig egenskap som gjør en person mer selvstendig og øker selvtilliten. For lærere er dette viktig for å kunne formidle budskapet på den rette måten til den enkelte målgruppen som hører på, slik at de forstår.

Ser fram til flere spennende timer i pedagogikk.

Redigert 23. april-08

Kjørereglene for praksisgruppen fikk vi laget raskt og smertefritt. Vi var samkjørte og enige om det meste underveis. Jeg har tatt med kjørereglene her:

1. Me skal ha møtetid: Mandag kl 16.30-19.00

2. Den som køyre den veka er leiar.

3. Leiaren sine ansvarsområde:
- Gi ut møtereferat fra forrige møte
- Gi ut ny dagsorden for neste møte
- Stille med møteplass
- Handla inn til middag
- Varsla om eventuelle endringar ang tidspunkt, sted, saker o.l

4. Den som køyre veka etter er referent.

5. Alle skal komma forberedt til møtet

6. Konfliktforebygging:
- Dei 10 første minuttane av mandagsmøtet skal brukast til felles vurdering og refleksjon over gruppa

7. Konfliktløysing:
- Dersom ein konflikt oppstår i gruppa skal me snakka åpent om dette og alle skal få mulighet til å snakka ut i ro og fred utan å bli avbrutt
- Dersom problemet er uløyseleg i gruppa, har me avtalt me praksisgruppe 4 at dei kan stilla opp som støttegruppe. Dei ser da objektivt på saka.

8. Gruppa er demokratisk oppbygd, leiaren har eventuelt dobbelstemme

9. Me skal ha det kjekt saman

10. Me støttar kvarandre og har teieplikt


Når jeg ser på disse i ettertid må jeg si at de er ikke blitt fulgt etter punkt og prikke. Vi har fungert godt sammen som en praksisgruppe, men det var selvfølgelig veldig trist at Hilde Marie forlot oss på Stord og reiste til Bergen for å fortsette på medisinstudiet i stedenfor.

Jeg tok den testen som var vedlegg i denne ukens undervisning, og jeg må si at det var ikke lett å se forskjell på hva som var ekte og hva som var falskt. Når en som lærer står ovenfor en hel klasse er det viktig å være tydelig med kroppspråket en bruker slik at dette ikke kan mistolkes.

Hvorfor HSH?

Jeg begynte på HSH er av den grunn at jeg er bosatt i Haugesund og trives veldig godt her.
Før skolestart var jeg veldig usikker på om jeg hadde tatt rett avgjørelse, og veldig skeptisk til å måtte pendle helt til Stord hver eneste dag. Men allerede første skoledag fikk vi slått oss sammen til et kjørelag, som i dag er praksisgruppen vår, og vi stortrives sammen.

Jeg har hørt mye skryt fra tidligere elever her på HSH som har gått på allmennlærer, ser derfor fram til fire spennende år her med masse utfordringer.

Redigert 23. april-08
Å pendle til Stord har vært lettere enn forventet. Vi har fått god støtte fra skolen når det gjelder lengre skoledager og flere studiedager, dette setter jeg stor pris på. Det er lettere å sette seg ned å jobbe med skolearbeid i Haugesund å utnytte studiedagene fullt ut enn å måtte sette seg ned på ettermiddagen etter en dag med fire undervisningstimer og to timer kjøring. Setter stor pris på dette.:)

Hvorfor lærer?

Jeg har vært inne på tanken av flere ulike yrker som jeg vil utdanne meg innen som bl.a. sykepleier, vernepleier og lærer, og alt innebærer at jeg jobber rundt folk. Det er veldig viktig for meg, jeg liker å ha folk rundt meg hele tiden. Jeg har vært veldig usikker hele tiden på hva jeg vil gjøre, og tankene har hoppet fra det ene til det andre. Men da jeg fant lærer yrket interresant, fant jeg ut at dette kanskje var det rette for meg, og derfor er jeg her jeg er i dag.

Det å bli lærer fikk jeg på tanken i fjor høst og syntes det kunne være veldig spennende. Å lære bort noe til andre på en inspirerende måte er en svært utfordrende oppgave. Men forhåpentligvis vil jeg se en framgang over tid, og når den tid kommer, får jeg mye igjen for det, og det vil samtidig inspirere meg til å fortsette.

Jeg liker veldig godt det at vi får prøve oss ute i praksis allerede etter så kort tid, da vi får se om dette kan være dette rette yrket å satse på. I stedet for å jobbe og slite med bare teori i mange år for så å praktisere, og dersom vi ikke liker det da, er jo mange års arbeid bortkastet.

Jeg ser fram til mange spennende år framover med hardt arbeid. Og gleder meg mye til å gå ut i skolen og starte praksisen.

Redigert 23. april-08
Jeg har "sjonglert" mye fram og tilbake med tanke på læreryrket. Noen dager har jeg vært helt bestemt for at det er dette jeg vil bli, mens andre dager har jeg vært veldig usikker. Jeg tror dette kan ha noe med at når jeg kommer opp i noe nytt, kan det fort virke skremmende i starten, dette har nok gjort meg usikker. Jeg har sett det at det hele tiden dukker opp nye utfordringer og ser nå på dette som svært lærerikt. Jeg er nå sikrere på mitt valg og kommer til å fortsette veien mot å bli lærer!

Refleksjon..

Da var jeg klar for litt refleksjon over faget pedagogikk og bloggen. Ettersom pedagogikk er helt nytt for meg vet jeg ikke så mye om det,men faget virker veldig spennende, etter den presentasjonen vi fikk, men tror jeg kommer til å merke det bedre når vi får kommet i gang med praksisen og ser det selv hva som må til. Jeg har selv hatt lærerer tidligere som ikke har vært flinke til å lære fra seg,som antageligvis mangler pedagogikk. Dette har gjort at det har vært vanskelig å lære og også det å engasjere seg i timene.

Dette med å skrive blogg er også helt nytt for meg,men jeg tror dette kan bli gøy! Har hatt litt problemer med å komme i gang med å skrive, siden det er noen år siden jeg gikk på skole, men dette kommer etterhvert. Det å kombinere bloggen og faget pedagogikk er veldig spennende. Det å få sette ord på tankene rundt faget gir oss kanskje en bedre forståelse rundt det.
Jeg ser fram til å se hvordan dette forhåpentligvis kan gjøre meg til en bedre lærer.