Med god selvtillit kan en komme langt når det gjelder skolearbeid. Dersom en med lav selvtillit skal for eksempel ha en framføring for en hel klasse kan dette gå alvorlig galt på grunn av stor usikkerhet. En person med god selvtillit har stor tro på seg selv og er ikke like redd for å ”dumme” seg ut og kan ta flere kjangser på å lykkes enn en person med lav selvtillit.
Når det gjelder tolking av suksess, kan dette deles inn i ulike kategorier. Dersom en har høy selvtillit og suksess går det ofte på indre årsaker og evner, men ved lav selvtillit og suksess skylder personer ofte på flaks og ytre årsaker. I derimot når en person med høy selvtillit opplever nederlag kan denne personen lett skylde på ytre årsaker som uflaks, mens en person med lav selvtillit som opplever nederlag skylder på indre årsaker som manglende evner.
Her kan det også skilles mellom gutter og jenter. Gutter som opplever suksess tar det fort til seg og mener det er indre årsaker, som gode evner osv. mens jenter som opplever suksess skylder på ytre årsaker som flaks, lette oppgaver osv. Når gutter opplever nederlag mener de ofte at det kan skyldes ytre årsaker som uflaks, dårlige oppgaver osv. mens jenter som opplever nederlag ofte tar det mer innpå seg med å skylde på indre årsaker som manglende evner.
Dette viser at jenter lettere kan slite med selvtilliten i forhold til gutter. Når jeg fikk høre dette tenkte jeg godt etter og satte meg ned og snakket med noen andre om det. Faktisk så stemmer dette i forhold til dem jeg har snakket med. Det er utrolig at det skal være slik. Her burde det vært noe vi lærere kunne gjort for å bedret denne situasjonen, men hva det skal være er ikke godt å si.
Det er i vertfall viktig at en lærer gir god tilbakemelding til elevene hele tiden at de kan se at de kan nå realistiske mål, som samtidig kan øke selvtilliten.
I dagens økt fikk vi en oppgave der vi skulle snakke om kjønnsproblematikken og diskutere for og i mot i små grupper. Her kom vi på min gruppe fram til at rollemodeller og forbilder har mye å si hvorfor de fleste jenter er som de er og hvorfor de fleste gutter er som de er. Slik som jeg har vokst opp er det alltid guttene som har blitt tatt med i fysisk arbeid tidlig mens jentene ofte har måttet gjort ”lettere” arbeid, som videre kan forklare hvorfor de kalles for ”det svakere kjønn”. Alt dette har mye å si om oppveksten og miljøet rundt tror jeg.
Vi fikk se i dagens forelesing: ”Sosial struktur er ikke medfødt”.
onsdag 2. april 2008
Praksisperiode 3 - Uke 9, 10 og 11
Jeg har lært utrolig mye hver eneste dag i løpet av denne praksisperioden.
For å lage mindre arbeid og styr i klasserommet er det alltid viktig å ta hull i alle papirer som blir delt ut til elevene. En annen ting er at det er viktig å være sikker i det en gjør og sier. Jeg hadde et tilfelle der jeg spurte elevene om de hadde lyst på litt frisk luft, det førte til at noen av elevene sprang ut, mens noen elever satt inne og ikke ville ut. Det jeg har lært av dette er å gi klare beskjeder der jeg ikke spør hva elevene vil, men sier for eksempel nå går dere ut og tar dere 5 minutt med luft. Da vet de at de må ut.
En annen viktig ting jeg har lært er at en ALDRI kan forklare godt nok til elevene. Jeg har lært utrolig mye av praksislæreren vår Anny at det er veldig viktig å forklare og gå nøye gjennom oppgavene elevene skal jobbe med etterpå. Uansett hvor godt jeg har forklart, om jeg så har gitt svarene på alle oppgavene elevene skal jobbe med, er det allikevel ikke godt nok.
Dette er noen viktige ting jeg har lært gjennom denne praksisperioden som er viktig å ta hensyn til og huske på å gjøre.
Ellers er det også svært viktig å trigge nysgjerrigheten til elevene, stille dem veiledende spørsmål som de kan jobbe med for å komme frem til svarene på oppgavene de jobber med.
Dette vil jeg fortsette å jobbe enda mer med, for å bli en god inspirator og en god arbeidsleder over undervisningsøktene.
Som målsetting for denne perioden har jeg satt opp at jeg skal finne ut om læreryrket kan være noe for meg og om jeg vi fortsette i denne retningen.
I denne siste praksisperioden har jeg fått prøvd meg mer ut med å ha undervisning og ansvar helt alene. Dette har ført til at jeg har fått sett mer av hvordan det egentlig er å være lærer alene for en klasse. I starten av perioden var jeg veldig usikker og ”redd” for å stå framme med tavlen, snakke og undervise til elevene. Jeg føler selv, og praksislæreren min har sagt til meg at jeg her har utviklet meg mye. Jeg har blitt mer sikker når jeg står foran elevene. Men jeg kan nok sikkert bli enda flinkere til dette.
Jeg har alltid syntes at det har sett spennende ut å jobbe med spesialelever. Jeg bestemte meg i starten for at dersom jeg skal fortsette å gå veien mot læreryrket, skal jeg ta spesial pedagogikk. I løpet av disse tre ukene har jeg fått prøvd meg mye ut med en spesiell elev. Dette har vært kjempe spennende og absolutt noe jeg vil fortsette å jobbe med.
Ettersom jeg selv føler at jeg har blitt tryggere å stå foran elevene, og i tillegg har sett hvor interessant og spennende det er å jobbe med spesialelever, har dette ført til at jeg er blitt tryggere på valget mitt om å fortsette på lærerutdanningen. Det er et utrolig spennende yrket der ikke en dag er lik en annen.
Jeg har aldri prøvd meg ut som lærer i en annen sammenheng enn i praksis på Skåredalen skole. Nå har jeg blitt så motivert til å fortsette gangen videre, at jeg har kontaktet andre skoler for å prøve meg ut som vikar. Jeg ser allerede fram til neste praksisperiode.
For å lage mindre arbeid og styr i klasserommet er det alltid viktig å ta hull i alle papirer som blir delt ut til elevene. En annen ting er at det er viktig å være sikker i det en gjør og sier. Jeg hadde et tilfelle der jeg spurte elevene om de hadde lyst på litt frisk luft, det førte til at noen av elevene sprang ut, mens noen elever satt inne og ikke ville ut. Det jeg har lært av dette er å gi klare beskjeder der jeg ikke spør hva elevene vil, men sier for eksempel nå går dere ut og tar dere 5 minutt med luft. Da vet de at de må ut.
En annen viktig ting jeg har lært er at en ALDRI kan forklare godt nok til elevene. Jeg har lært utrolig mye av praksislæreren vår Anny at det er veldig viktig å forklare og gå nøye gjennom oppgavene elevene skal jobbe med etterpå. Uansett hvor godt jeg har forklart, om jeg så har gitt svarene på alle oppgavene elevene skal jobbe med, er det allikevel ikke godt nok.
Dette er noen viktige ting jeg har lært gjennom denne praksisperioden som er viktig å ta hensyn til og huske på å gjøre.
Ellers er det også svært viktig å trigge nysgjerrigheten til elevene, stille dem veiledende spørsmål som de kan jobbe med for å komme frem til svarene på oppgavene de jobber med.
Dette vil jeg fortsette å jobbe enda mer med, for å bli en god inspirator og en god arbeidsleder over undervisningsøktene.
Som målsetting for denne perioden har jeg satt opp at jeg skal finne ut om læreryrket kan være noe for meg og om jeg vi fortsette i denne retningen.
I denne siste praksisperioden har jeg fått prøvd meg mer ut med å ha undervisning og ansvar helt alene. Dette har ført til at jeg har fått sett mer av hvordan det egentlig er å være lærer alene for en klasse. I starten av perioden var jeg veldig usikker og ”redd” for å stå framme med tavlen, snakke og undervise til elevene. Jeg føler selv, og praksislæreren min har sagt til meg at jeg her har utviklet meg mye. Jeg har blitt mer sikker når jeg står foran elevene. Men jeg kan nok sikkert bli enda flinkere til dette.
Jeg har alltid syntes at det har sett spennende ut å jobbe med spesialelever. Jeg bestemte meg i starten for at dersom jeg skal fortsette å gå veien mot læreryrket, skal jeg ta spesial pedagogikk. I løpet av disse tre ukene har jeg fått prøvd meg mye ut med en spesiell elev. Dette har vært kjempe spennende og absolutt noe jeg vil fortsette å jobbe med.
Ettersom jeg selv føler at jeg har blitt tryggere å stå foran elevene, og i tillegg har sett hvor interessant og spennende det er å jobbe med spesialelever, har dette ført til at jeg er blitt tryggere på valget mitt om å fortsette på lærerutdanningen. Det er et utrolig spennende yrket der ikke en dag er lik en annen.
Jeg har aldri prøvd meg ut som lærer i en annen sammenheng enn i praksis på Skåredalen skole. Nå har jeg blitt så motivert til å fortsette gangen videre, at jeg har kontaktet andre skoler for å prøve meg ut som vikar. Jeg ser allerede fram til neste praksisperiode.
tirsdag 25. mars 2008
Ønskeøkt
Mandag 11. februar hadde vi ei ønskeøkt der vi valgte å ha om spesialpedagogikk. Dette synes jeg er et utrolig spennende tema, og etter denne økten var jeg helt sikker på at jeg vil velge dette faget videre. Spesialpedagogikk går over et vidt felt der det er mange som kan komme under. Elever med funksjonshemming, lese og skrive vansker, forstyrrelsesproblemer osv. kan komme under her. Her er det da derfor viktig å ikke stille samme krav til hver enkelt elev, men ta hensyn til alle sider med eleven som språk, fysisk og psykisk utrustning, hjemmebakgrunn og verdier. Birgit tok med Høien og Lundbergs allmenn prinsipp for arbeid med elever som har lese- og skrivevansker i dagens undervisningsøkt. Jeg synes at dette var noen gode råd og tar de derfor med her:
være tidelig med å identifisere problemet
gjøre et fonologisk grunnarbeid (trening med å identifisere og skille språklyder)
ha direkte undervisning og rettledning (peke, rette oppmerksomheten mot, holde konsentrasjonen, sette navn på osv.)
mestring, overlæring og automatisering
godt læringsmiljø
Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring, dette kan gjelde elever med en form for funksjonssvikt. Her kreves det spesiell kompetanse fra lærerens side.
Et problem i skolen i dag er at skolen har ikke råd eller at det er ikke nok lærere med spesialkompetanse til å ta seg av disse elevene. Jeg fikk se når jeg var ute i praksis på Skåredalen skole der jeg var med på 4. trinn, hvor det var mange ”svake” elever at dette var et problem. For det første er det en lang prosess å gå for å få en spesial lærer på en elev, her skal det gjøres undersøkelser, ta tester og prøver for å få det bekreftet at denne eleven trenger ekstra/annen hjelp. Disse testene er bra for å se hvilken hjelp disse elevene virkelig trenger, men samtidig er det veldig dumt at det skal ta så lang tid for å få gjennomslag på at en elev skal få ekstra oppfølging fra en spesiallærer. Mye tid kan gå tapt gjennom denne prosessen her. I klassen jeg var i var det tre elever som hadde et stort behov for ekstra hjelp, i tillegg til at det var flere andre ”svake” elever i klassen. Disse elevene ble tatt ut fra klassen for å få spesial undervisning seks timer i uken. Etter disse elevenes behov, burde de hatt minst seks timer hver alene med en lærer, om ikke mer, men det har dessverre ikke skolen kapasitet til.
Det kan være både positivt og negativt med at en elev blir tatt ut fra klassen for å få ekstra oppfølging av en spesiallærer. Eleven vil få god oppfølging alene på det han/hun trenger å jobbe mer med, samtidig vil denne spesiallæreren legge til rette undervisningen/pensumet for den enkelte elev. Ulempen kan være at eleven blir tatt ut fra klassen, og vil ikke alltid være en del av klassen i helhet, der han/hun lett kan føle seg utenfor. En annen ting er at dersom de andre elevene i klassen ikke er blitt nok opplyst om tilfellet til denne enkelt eleven, vil kanskje se på han/hun som en dum elev og dette kan videre føre til mobbing og mistrivsel for den enkelt eleven det gjelder.
være tidelig med å identifisere problemet
gjøre et fonologisk grunnarbeid (trening med å identifisere og skille språklyder)
ha direkte undervisning og rettledning (peke, rette oppmerksomheten mot, holde konsentrasjonen, sette navn på osv.)
mestring, overlæring og automatisering
godt læringsmiljø
Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring, dette kan gjelde elever med en form for funksjonssvikt. Her kreves det spesiell kompetanse fra lærerens side.
Et problem i skolen i dag er at skolen har ikke råd eller at det er ikke nok lærere med spesialkompetanse til å ta seg av disse elevene. Jeg fikk se når jeg var ute i praksis på Skåredalen skole der jeg var med på 4. trinn, hvor det var mange ”svake” elever at dette var et problem. For det første er det en lang prosess å gå for å få en spesial lærer på en elev, her skal det gjøres undersøkelser, ta tester og prøver for å få det bekreftet at denne eleven trenger ekstra/annen hjelp. Disse testene er bra for å se hvilken hjelp disse elevene virkelig trenger, men samtidig er det veldig dumt at det skal ta så lang tid for å få gjennomslag på at en elev skal få ekstra oppfølging fra en spesiallærer. Mye tid kan gå tapt gjennom denne prosessen her. I klassen jeg var i var det tre elever som hadde et stort behov for ekstra hjelp, i tillegg til at det var flere andre ”svake” elever i klassen. Disse elevene ble tatt ut fra klassen for å få spesial undervisning seks timer i uken. Etter disse elevenes behov, burde de hatt minst seks timer hver alene med en lærer, om ikke mer, men det har dessverre ikke skolen kapasitet til.
Det kan være både positivt og negativt med at en elev blir tatt ut fra klassen for å få ekstra oppfølging av en spesiallærer. Eleven vil få god oppfølging alene på det han/hun trenger å jobbe mer med, samtidig vil denne spesiallæreren legge til rette undervisningen/pensumet for den enkelte elev. Ulempen kan være at eleven blir tatt ut fra klassen, og vil ikke alltid være en del av klassen i helhet, der han/hun lett kan føle seg utenfor. En annen ting er at dersom de andre elevene i klassen ikke er blitt nok opplyst om tilfellet til denne enkelt eleven, vil kanskje se på han/hun som en dum elev og dette kan videre føre til mobbing og mistrivsel for den enkelt eleven det gjelder.
Motivasjon
Økten vi hadde om motivasjon startet opp litt rotete synes jeg. Vi fikk spørsmål om vi ville ha forelesning eller jobbe i grupper, og valgte da å jobbe i grupper. Etter hvert når vi satte oss ned i gruppen og snakket om oppgaven, fikk vi mer klarhet i hva vi skulle gjøre. Først skumlese teksten, deretter lese to og to, og snakke sammen alle fire til slutt. Dette gikk forsåvidt greit. Jeg personlig er ikke så veldig flink til å få med meg alt i teksten når jeg skumleser, derfor synes ikke jeg at dette var den beste arbeidsmetoden for meg. Men ettersom vi snakket sammen i gruppen etterpå, fikk jeg med meg mye. Det var vel det som var meningen med et slikt gruppearbeid, og da må jeg jo si at resultatet ble bra, og det er jo det viktigste! :)
Motivasjon er en sentral faktor i all læring og handler om lysten til å lære. Jeg tror at det er viktig å ha troen på seg selv for å skape et godt grunnlag for læring. Jeg ser vertfall dette på meg selv, at dersom jeg har en dårlig dag, har jeg problemer med å motivere meg til å gjøre skolearbeid eller lignende, og jeg merker at jeg får ikke mye ut av det jeg har lest dersom jeg ikke er motivert og engasjert til å lære. En kan lett se at når en elev opplever mestring, vil eleven ha mer tro på seg selv, og dermed bedre selvtilliten sin. Dersom en ikke har troen på seg selv, kan en lett føle seg "redd"/mislykket og resultatet vil vise deretter. Som lærer mener jeg at det derfor er viktig å bidra til en positiv personlighetsutvikling. Tilbakemelding fra lærer er svært viktig hele tiden slik at elevene vet hvordan de ligger an, hva som er bra og i tilfelle hva den enkelte kan jobbe mer med.
En måte å holde elevene motivert på, er å bygge videre på det elevene allerede kan, slik at de ikke faller av lasset. Vygotsky sa en gang at: "Læring som bygger på den utviklingen som allerede er foregått, er en god motivasjonsfaktor for videre læring". (Vygotsky 1974).
Som det står i Imsen defineres gjerne motivasjon som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening. Motivasjon står derfor helt sentralt når det gjelder å forstå menneskelig adferd.
Det er antydet at motivasjon er et begrep vi vanligvis bruker når det dreier seg om forholdsvis målrettede handlinger, og at årsakene kan være av ”ytre” natur ved at det er noe bestemt en ønsker å oppnå, eller av ”indre” natur ved at det er visse personlighetsegenskaper som ligger til grunn. Motivasjon er drivkraften hos et individ, og har sammenheng med følelseslivet. Noen elever er veldig motiverte, mens andre er mer tilbaketrukne. Disse kan ha angst for å mislykkes og redde for å dumme seg ut. Motivasjon henger kanskje spesielt sammen med angst, frustrasjon, aggresjon, trygghet og glede. Negative følelser gir dårlig motivasjon, mens positive følelser gir god motivasjon.
Motivasjon kan deles inn i ytre motivasjon og indre motivasjon.
Ytre motivasjon er når individet har som mål å oppnå en belønning etter endt aktivitet/oppgave, som for eksempel karakterer, penger, premie eller lignende.
Indre motivasjon er når individet gjør oppgaven/aktiviteten av fri vilje uten ønske om en belønning.
Til slutt vil jeg bare ta med en liten morsom historie:
Det var en gang en gjeng med froskeunger som skulle arrangere en løpekonkurranse. Målet var å nå toppen av et høyt tårn. Mange mennesker hadde samlet seg for å følge med på løpet og heie på utøverne. Så gikk starten. Ingen av tilskuerne trodde på at froskeungene skulle klare å nå opp til toppen av tårnet. Man hørte utttalelser som: "Åh, så krevende! De kommer sikkert ALDRI til å nå frem." Eller som: "Ikke en sjanse til å lykkes, tårnet er alfor høyt!!!"
Froskeungene begynte å avbryte èn etter èn, bortsett fra èn som raskt klatret høyere. Folkemengden fortsatte å rope: "Det er altfor krevende!! Ingen vil klare det!!"
Flere og flere froskeunger ble trøtte og ga opp. Bare en fortsatte høyere og høyere. HAN ville rett og slett ikke gi opp!
Til slutt hadde alle de andre gitt opp klatringen, untatt den ene frosken som etter stor innsats nådde toppen som den eneste.
Nå ville naturlig nok de andre utøverne vite hvordan det egentlig gikk til at han klarte å gjennomføre en slik bragd, og virkelig nådde målet!
Da viste det seg at vinneren var døv!
Lærdommen av dene fortellingen er: Lytt aldri til folk som har en tendens til alltid å være negative og pessimister, fordi de tar fra deg DINE vakreste drømmer og ønsker, som du bærer i ditt hjerte. Tenk alltid over ordenes kraft, fordi alt du hører og leser påvirker dine handlinger.
Vær alltid positiv. Fremfor alt, vær rett og slett døv når noen sier til deg at du ikke kan gjennomføre dine drømmer!!
(Tatt fra pappas forelesing på Næringsakademiet om motivasjon)
Motivasjon er en sentral faktor i all læring og handler om lysten til å lære. Jeg tror at det er viktig å ha troen på seg selv for å skape et godt grunnlag for læring. Jeg ser vertfall dette på meg selv, at dersom jeg har en dårlig dag, har jeg problemer med å motivere meg til å gjøre skolearbeid eller lignende, og jeg merker at jeg får ikke mye ut av det jeg har lest dersom jeg ikke er motivert og engasjert til å lære. En kan lett se at når en elev opplever mestring, vil eleven ha mer tro på seg selv, og dermed bedre selvtilliten sin. Dersom en ikke har troen på seg selv, kan en lett føle seg "redd"/mislykket og resultatet vil vise deretter. Som lærer mener jeg at det derfor er viktig å bidra til en positiv personlighetsutvikling. Tilbakemelding fra lærer er svært viktig hele tiden slik at elevene vet hvordan de ligger an, hva som er bra og i tilfelle hva den enkelte kan jobbe mer med.
En måte å holde elevene motivert på, er å bygge videre på det elevene allerede kan, slik at de ikke faller av lasset. Vygotsky sa en gang at: "Læring som bygger på den utviklingen som allerede er foregått, er en god motivasjonsfaktor for videre læring". (Vygotsky 1974).
Som det står i Imsen defineres gjerne motivasjon som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening. Motivasjon står derfor helt sentralt når det gjelder å forstå menneskelig adferd.
Det er antydet at motivasjon er et begrep vi vanligvis bruker når det dreier seg om forholdsvis målrettede handlinger, og at årsakene kan være av ”ytre” natur ved at det er noe bestemt en ønsker å oppnå, eller av ”indre” natur ved at det er visse personlighetsegenskaper som ligger til grunn. Motivasjon er drivkraften hos et individ, og har sammenheng med følelseslivet. Noen elever er veldig motiverte, mens andre er mer tilbaketrukne. Disse kan ha angst for å mislykkes og redde for å dumme seg ut. Motivasjon henger kanskje spesielt sammen med angst, frustrasjon, aggresjon, trygghet og glede. Negative følelser gir dårlig motivasjon, mens positive følelser gir god motivasjon.
Motivasjon kan deles inn i ytre motivasjon og indre motivasjon.
Ytre motivasjon er når individet har som mål å oppnå en belønning etter endt aktivitet/oppgave, som for eksempel karakterer, penger, premie eller lignende.
Indre motivasjon er når individet gjør oppgaven/aktiviteten av fri vilje uten ønske om en belønning.
Til slutt vil jeg bare ta med en liten morsom historie:
Det var en gang en gjeng med froskeunger som skulle arrangere en løpekonkurranse. Målet var å nå toppen av et høyt tårn. Mange mennesker hadde samlet seg for å følge med på løpet og heie på utøverne. Så gikk starten. Ingen av tilskuerne trodde på at froskeungene skulle klare å nå opp til toppen av tårnet. Man hørte utttalelser som: "Åh, så krevende! De kommer sikkert ALDRI til å nå frem." Eller som: "Ikke en sjanse til å lykkes, tårnet er alfor høyt!!!"
Froskeungene begynte å avbryte èn etter èn, bortsett fra èn som raskt klatret høyere. Folkemengden fortsatte å rope: "Det er altfor krevende!! Ingen vil klare det!!"
Flere og flere froskeunger ble trøtte og ga opp. Bare en fortsatte høyere og høyere. HAN ville rett og slett ikke gi opp!
Til slutt hadde alle de andre gitt opp klatringen, untatt den ene frosken som etter stor innsats nådde toppen som den eneste.
Nå ville naturlig nok de andre utøverne vite hvordan det egentlig gikk til at han klarte å gjennomføre en slik bragd, og virkelig nådde målet!
Da viste det seg at vinneren var døv!
Lærdommen av dene fortellingen er: Lytt aldri til folk som har en tendens til alltid å være negative og pessimister, fordi de tar fra deg DINE vakreste drømmer og ønsker, som du bærer i ditt hjerte. Tenk alltid over ordenes kraft, fordi alt du hører og leser påvirker dine handlinger.
Vær alltid positiv. Fremfor alt, vær rett og slett døv når noen sier til deg at du ikke kan gjennomføre dine drømmer!!
(Tatt fra pappas forelesing på Næringsakademiet om motivasjon)
tirsdag 26. februar 2008
Punktpraksis
Før vi startet planleggingen av punktpraksis-dagen, fikk vi en dag med elevene våre på Skåredalen skole. Her undersøkte vi nærmere hvordan de brukte datamaskinen til vanlig og om det var noe de ønsket å lære. Vi delte elevene inn i tre grupper, der vi som studenter tok med oss hver enkelt gruppe på et eget rom for å høre hva de hadde å si.
Det var svært ulikt hvordan de forskjellige brukte datamaskin til daglig. En elev fikk sitte med datamaskinen opp til en halv time hver dag. En annen elev hadde egen datamaskin på rommet, som hun kunne bruke til enhver tid til hva hun ville. Noen av elevene brukte bare datamaskinen til å spille enkle spill og bruk av tekstprogram, mens andre elever var på google, utube og nettby.
Her var det svært stor forskjell på hva elevene mestret og brukte datamaskin til i daglig livet, og ikke minst hva foreldrene tillot elevene å gjøre.
Opplegget vårt gikk ut på å starte med en introduksjon over nettvettreglene fra redd barna sidene, der de senere skulle lage en plakat i grupper over disse reglene. Deretter viste vi frem noen gode og trygge internettsider som var kjekke og lærerike for deres alder. Til slutt fikk elevene prøve seg ut på egenhånd med å utforske de ulike sidene vi gav dem.
Dagen syntes vi at gikk veldig bra! Plakatene ble fine, og elevene var engasjerte. Det var spesielt en side som falt i smak hos de fleste elevene, og det var en plass de kunne lage tegneserie, cartoonist. Dette syntes de at var kjempe spennende. Dette gjorde at de mistet litt av fokuset fra de andre nettsidene som vi gav til dem, men de fikk med seg et ark hjem med oversikt over de ulike nettstedene.
Alt i alt var dette en spennende dag å se hvor ulikt det kan være fra elev til elev som er på samme alder i samme klasse. Vi ser at vi absolutt må jobbe mer med data ute i praksis slik at de blir mer kjent med hvordan internett fungerer. Etter å ha sjekket målplanen har vi sett at et av temaene de skal ha når vi skal ut i neste praksisperiode er om tegneserier. Dette syntes vi at passer helt perfekt, for da kan vi få blandet inn cartoonist i opplegget vårt. Vi gleder oss!:)
Det var svært ulikt hvordan de forskjellige brukte datamaskin til daglig. En elev fikk sitte med datamaskinen opp til en halv time hver dag. En annen elev hadde egen datamaskin på rommet, som hun kunne bruke til enhver tid til hva hun ville. Noen av elevene brukte bare datamaskinen til å spille enkle spill og bruk av tekstprogram, mens andre elever var på google, utube og nettby.
Her var det svært stor forskjell på hva elevene mestret og brukte datamaskin til i daglig livet, og ikke minst hva foreldrene tillot elevene å gjøre.
Opplegget vårt gikk ut på å starte med en introduksjon over nettvettreglene fra redd barna sidene, der de senere skulle lage en plakat i grupper over disse reglene. Deretter viste vi frem noen gode og trygge internettsider som var kjekke og lærerike for deres alder. Til slutt fikk elevene prøve seg ut på egenhånd med å utforske de ulike sidene vi gav dem.
Dagen syntes vi at gikk veldig bra! Plakatene ble fine, og elevene var engasjerte. Det var spesielt en side som falt i smak hos de fleste elevene, og det var en plass de kunne lage tegneserie, cartoonist. Dette syntes de at var kjempe spennende. Dette gjorde at de mistet litt av fokuset fra de andre nettsidene som vi gav til dem, men de fikk med seg et ark hjem med oversikt over de ulike nettstedene.
Alt i alt var dette en spennende dag å se hvor ulikt det kan være fra elev til elev som er på samme alder i samme klasse. Vi ser at vi absolutt må jobbe mer med data ute i praksis slik at de blir mer kjent med hvordan internett fungerer. Etter å ha sjekket målplanen har vi sett at et av temaene de skal ha når vi skal ut i neste praksisperiode er om tegneserier. Dette syntes vi at passer helt perfekt, for da kan vi få blandet inn cartoonist i opplegget vårt. Vi gleder oss!:)
Litt sent innlegg om praksis i uke 46 & 47..
I disse to ukene skulle jeg få prøve meg på å undervise elevene i 4. trinn. Jeg hadde som mål å få undervise i en økt med matematikk, norsk og KRL. Jeg hadde også et mål og se om det er lærer jeg egentlig vil bli, ettersom jeg nå får prøvd meg skikkelig i en undervisnings sammenheng. Etter denne praksisperioden, skulle vi ha et notat over planlegging og refleksjon fra en økt.
Fredag 16. november startet vi opp KRL timen med å dramatisere teksten ”Gutten som sov i tempelet”, som denne uken stod på planen at elevene skulle ha om.
Planlegging av denne økten gjorde vi sammen i praksisgruppen, og dette gikk veldig raskt. Vi var alle enige om at vi ville dramatisere teksten og få elevene til å lage et tablå fra teksten etterpå.
I forkant av økten var vi svært spente på om elevene ville forstå hva de skulle gjøre, og om de i det hele tatt ville klare å gjennomføre oppdraget.
Da elevene kom inn i klasserommet, stod vi i tablå, og begynte dramatiseringen så snart alle elevene satt i ro. For å lage stemning, hadde vi dempet belysningen og satt frem masse stearinlys rundt om i rommet. Elevene syntes at dette var en veldig fin start på morgenen, og fikk et bedre innblikk i hva historien handlet om. Etter dramatiseringen hadde vi en morgenstund der vi spurte elevene om teksten, og om de visste hva enkelte ord betydde fra teksten. Vi lærte dem om hva en profet er og om hva det vil si å gå i lære. Etter samlingen introduserte vi hva et tablå er, som vi startet og avsluttet dramatiseringen med. Deretter delte vi elevene opp i grupper der de skulle lage et tablå fra teksten, med hjelp fra oss. Dette gjekk kjempe bra. Elevene var flinke og jobbet bra i lag. Da de hadde tablået klart, fremførte de det for resten av klassen. De aller fleste var veldig flinke med å stå i ro og ikke si noe når de skulle vise tablået fram. Her hadde vi feilberegnet tiden, og fikk litt ekstra tid til resten av det vi skulle gjøre.
Elevene fikk da et lite friminutt der de kunne springe fra seg ute, for så å komme igjen for å løse et kryssord som var laget til teksten de hadde hatt om. Etter dette tegnet de profeten Samuel der de skrev om hva han tenkte eller sa, som vi hang opp på veggen i klasserommet.
Til slutt tok vi en oppsummering over det gikk gjennom for å sjekke om elevene hadde fått alt med seg. Her fikk vi mye positiv respons på at dette hadde vært kjekt.
I denne økta var vi alle fire studentene like delaktige der vi hjalp hver vår gruppe underveis, og gikk rundt på de forskjellige bordene til slutt for å veilede dem rett vei. Dette kunne også blitt gjennomført med bare en lærer.
I etterkant har faktisk elevene spurt om vi kan gjøre noe lignende igjen, det var veldig kjekt å høre. Så jeg anbefaler alle å prøve ut litt drama i undervisningen.
Redigert 23.april-08
I matematikk var målet å lage et unervisningslandskap. Da valgte vi å dele inn begge klassene på 4. trinn i fire grupper til stasjonsarbeid, for denne arbeidsmetoden er de vant til.
Vi lagde på forhånd fire stasjoner sammen i gruppen, men når dagen kom, trakk vi hver vår stasjon som vi skulle være på og konsentrere oss om denne videre til matematikk og pedagogikk oppgaven.
Min stasjon var utforskende med at jeg lagde til en stor firkant på gulvet med ni ruter i. Der hadde elevene ni tall som de skulle plassere inn i de ulike rutene. Målet var her å prøve seg fram for å få størst mulig sum ut av å multiplisere de tallene som var ved siden av hverandre og de tallene som var under hverandre og til slutt addere dette sammen. Gruppene var delt inn etter nivå som praksislæreren vår laget til oss på forhånd. Dette gjorde det da enklere for oss å konsentrere oss om de enkelte elevene, ettersom de låg noenlunde på samme nivå. Elevene syntes at dette var veldig spennende.
I norsk prøvde vi oss ut med storyline metoden. Dette hadde verken elevene eller praksislæreren vår vært borte i før. Elevene på 4.trinn er vant til faste rutiner, de ble derfor da litt skeptiske til denne nye arbeidsmetoden. Men også dette gikk veldig bra. Vi delte elevene inn i fire grupper der de blandt annet skulle skrive, tegne og lage en sykebil. Vi hadde litt liten tid i forhold til det vi hadde beregnet, men da var det bare å kutte ut noen av punktene vi hadde satt opp som skulle gjennomføres. Dette gikk overaskende bra, og er også en metode jeg vil prøve meg på igjen.
Å være ute i praksis to uker i strekk, lærer en utrolig mye av. Det gikk et lys opp for meg hele tiden. Som for eksempel har jeg lært at en kan aldri forklare godt nok, uansett hvor godt en prøver. Gi informasjon til elevene var også veldig viktig, de var vant til å få oversikt på tavlen over dagen i dag, og dersom vi glemte ut dette, spurte de hele tiden hva vi skulle gjøre i løpet av dagen. Rutine er viktig for elever i den alderen der.
Alt i alt gikk praksis veldig bra. Men etter praksisperiode to, er jeg fremdeles ikke helt sikker på om jeg er på vei i riktig retning.
Fredag 16. november startet vi opp KRL timen med å dramatisere teksten ”Gutten som sov i tempelet”, som denne uken stod på planen at elevene skulle ha om.
Planlegging av denne økten gjorde vi sammen i praksisgruppen, og dette gikk veldig raskt. Vi var alle enige om at vi ville dramatisere teksten og få elevene til å lage et tablå fra teksten etterpå.
I forkant av økten var vi svært spente på om elevene ville forstå hva de skulle gjøre, og om de i det hele tatt ville klare å gjennomføre oppdraget.
Da elevene kom inn i klasserommet, stod vi i tablå, og begynte dramatiseringen så snart alle elevene satt i ro. For å lage stemning, hadde vi dempet belysningen og satt frem masse stearinlys rundt om i rommet. Elevene syntes at dette var en veldig fin start på morgenen, og fikk et bedre innblikk i hva historien handlet om. Etter dramatiseringen hadde vi en morgenstund der vi spurte elevene om teksten, og om de visste hva enkelte ord betydde fra teksten. Vi lærte dem om hva en profet er og om hva det vil si å gå i lære. Etter samlingen introduserte vi hva et tablå er, som vi startet og avsluttet dramatiseringen med. Deretter delte vi elevene opp i grupper der de skulle lage et tablå fra teksten, med hjelp fra oss. Dette gjekk kjempe bra. Elevene var flinke og jobbet bra i lag. Da de hadde tablået klart, fremførte de det for resten av klassen. De aller fleste var veldig flinke med å stå i ro og ikke si noe når de skulle vise tablået fram. Her hadde vi feilberegnet tiden, og fikk litt ekstra tid til resten av det vi skulle gjøre.
Elevene fikk da et lite friminutt der de kunne springe fra seg ute, for så å komme igjen for å løse et kryssord som var laget til teksten de hadde hatt om. Etter dette tegnet de profeten Samuel der de skrev om hva han tenkte eller sa, som vi hang opp på veggen i klasserommet.
Til slutt tok vi en oppsummering over det gikk gjennom for å sjekke om elevene hadde fått alt med seg. Her fikk vi mye positiv respons på at dette hadde vært kjekt.
I denne økta var vi alle fire studentene like delaktige der vi hjalp hver vår gruppe underveis, og gikk rundt på de forskjellige bordene til slutt for å veilede dem rett vei. Dette kunne også blitt gjennomført med bare en lærer.
I etterkant har faktisk elevene spurt om vi kan gjøre noe lignende igjen, det var veldig kjekt å høre. Så jeg anbefaler alle å prøve ut litt drama i undervisningen.
Redigert 23.april-08
I matematikk var målet å lage et unervisningslandskap. Da valgte vi å dele inn begge klassene på 4. trinn i fire grupper til stasjonsarbeid, for denne arbeidsmetoden er de vant til.
Vi lagde på forhånd fire stasjoner sammen i gruppen, men når dagen kom, trakk vi hver vår stasjon som vi skulle være på og konsentrere oss om denne videre til matematikk og pedagogikk oppgaven.
Min stasjon var utforskende med at jeg lagde til en stor firkant på gulvet med ni ruter i. Der hadde elevene ni tall som de skulle plassere inn i de ulike rutene. Målet var her å prøve seg fram for å få størst mulig sum ut av å multiplisere de tallene som var ved siden av hverandre og de tallene som var under hverandre og til slutt addere dette sammen. Gruppene var delt inn etter nivå som praksislæreren vår laget til oss på forhånd. Dette gjorde det da enklere for oss å konsentrere oss om de enkelte elevene, ettersom de låg noenlunde på samme nivå. Elevene syntes at dette var veldig spennende.
I norsk prøvde vi oss ut med storyline metoden. Dette hadde verken elevene eller praksislæreren vår vært borte i før. Elevene på 4.trinn er vant til faste rutiner, de ble derfor da litt skeptiske til denne nye arbeidsmetoden. Men også dette gikk veldig bra. Vi delte elevene inn i fire grupper der de blandt annet skulle skrive, tegne og lage en sykebil. Vi hadde litt liten tid i forhold til det vi hadde beregnet, men da var det bare å kutte ut noen av punktene vi hadde satt opp som skulle gjennomføres. Dette gikk overaskende bra, og er også en metode jeg vil prøve meg på igjen.
Å være ute i praksis to uker i strekk, lærer en utrolig mye av. Det gikk et lys opp for meg hele tiden. Som for eksempel har jeg lært at en kan aldri forklare godt nok, uansett hvor godt en prøver. Gi informasjon til elevene var også veldig viktig, de var vant til å få oversikt på tavlen over dagen i dag, og dersom vi glemte ut dette, spurte de hele tiden hva vi skulle gjøre i løpet av dagen. Rutine er viktig for elever i den alderen der.
Alt i alt gikk praksis veldig bra. Men etter praksisperiode to, er jeg fremdeles ikke helt sikker på om jeg er på vei i riktig retning.
mandag 7. januar 2008
Barn og nye medier..
I pedagogikkøkten i dag hadde vi om barn og nye medier. Vi skal til Skåredalen skole og ha om temaet og fikk derfor en innføring i dette. Jeg må si at vi fikk noen overraskende fakta om akkurat dette temaet her.
Det er svært mange barn som chatter daglig på nettet med folk de ikke kjenner. Det de selv ikke vet er at enkelte av de som sitter på andre siden ikke er den de gir seg ut for å være. Dette kan være skummelt i tilfeller der barnet skal treffe denne ukjente personen alene og får seg en overraskelse. Det er kanskje ikke en uskyldig gutt på 16 år som dukker opp på møteplassen, men en gammel mann på 35 år som har lurt vedkommende og har andre tanker i bakhodet
.
Ane i klassen vår testet ut en chattekanal i dag, der hun gav seg ut for å være en jente som het Linn. Etter ca fem minutt var det allerede mange som ville prate med henne, selv om hun ikke hadde tatt noe initiativ. Der i blant en som ville strippe foran web kamera. Etter en stund avslørte hun seg og sa at vi satt en hel klasse og såg på dette her, om han fremdeles ville ta utfordringen, og han takket ja. Da gikk Ane raskt ut av chattekanalen. Her såg vi hvor raskt og enkelt alt gikk. Dette kan være svært ekkelt og ubehagelig for barn som ikke er forberedt på å treffe slike mennesker, de kan fort bli lurt.
Å gi personlig informasjon slik som navn, adresse eller telefonnummer videre kan være skummelt, for en vet aldri hva en kommer ut for. Vedkommende på andre siden kan lett spore deg opp, noe som kan være svært uhyggelig.
Et problem her er at foreldrene vet ikke hva barna egentlig gjør når de sitter med datamaskinen, og har i tillegg alt for lite kunnskap om hvordan den digitale verden fungerer. Jeg tror at dersom foreldre hadde fått mer informasjon og kunnskap, og i tillegg at dette hadde kommet sterkere fram i media at det kunnet minske disse tilfellene. Foreldrene hadde da antageligvis fulgt mer med på hva barna egentlig driver med.
Da vi gikk inn å kikket på de ulike nettsidene og såg på filmklipp over de ulike hendelsene ble jeg overasket.
Min praksisgruppe har 4. klasse på Skåredalen skole. Etter det jeg har forstått har ikke disse så mye kunnskap om data og chatting. Det vi vil gjøre er å prøve å forebygge at disse elevene skal bli utsatt for slike situasjoner og tilfeller vi har sett i dag.
Redigert 23.april-08
Under prosjektet barn og nye medier skulle vi også lage en sammensatt tekst. Her skulle vi jobbe sammen to og to, og lage en reklame film om en barnebok som skulle inneholde film/animasjon, musikk og tale. Jeg og Trond gikk sammen og valgte å lage en sammensatt tekst av boken "Da Per var ku" av Thorbjørn Egner. Vi sendte inn en mail for å spørre etter godkjennelse og startet deretter arbeidet. Vi kom litt sent i gang, men vi var effektive og flinke, syntes vi vertfall selv. Etter mange timer på HSH i Haugesund hadde vi et produkt klart som innehold animasjon, film, musikk, tale og med tabber til slutt. Vi var veldig fornøyd, og fikk god tilbakemedling på dette. Jeg har ikke så veldig mye kunnskap om filmredigeringsprogram, men lærte utrolig mye disse dagene vi satt og jobbet med dette her. Det var gøy!!
Det er svært mange barn som chatter daglig på nettet med folk de ikke kjenner. Det de selv ikke vet er at enkelte av de som sitter på andre siden ikke er den de gir seg ut for å være. Dette kan være skummelt i tilfeller der barnet skal treffe denne ukjente personen alene og får seg en overraskelse. Det er kanskje ikke en uskyldig gutt på 16 år som dukker opp på møteplassen, men en gammel mann på 35 år som har lurt vedkommende og har andre tanker i bakhodet
.Ane i klassen vår testet ut en chattekanal i dag, der hun gav seg ut for å være en jente som het Linn. Etter ca fem minutt var det allerede mange som ville prate med henne, selv om hun ikke hadde tatt noe initiativ. Der i blant en som ville strippe foran web kamera. Etter en stund avslørte hun seg og sa at vi satt en hel klasse og såg på dette her, om han fremdeles ville ta utfordringen, og han takket ja. Da gikk Ane raskt ut av chattekanalen. Her såg vi hvor raskt og enkelt alt gikk. Dette kan være svært ekkelt og ubehagelig for barn som ikke er forberedt på å treffe slike mennesker, de kan fort bli lurt.
Å gi personlig informasjon slik som navn, adresse eller telefonnummer videre kan være skummelt, for en vet aldri hva en kommer ut for. Vedkommende på andre siden kan lett spore deg opp, noe som kan være svært uhyggelig.
Et problem her er at foreldrene vet ikke hva barna egentlig gjør når de sitter med datamaskinen, og har i tillegg alt for lite kunnskap om hvordan den digitale verden fungerer. Jeg tror at dersom foreldre hadde fått mer informasjon og kunnskap, og i tillegg at dette hadde kommet sterkere fram i media at det kunnet minske disse tilfellene. Foreldrene hadde da antageligvis fulgt mer med på hva barna egentlig driver med.
Da vi gikk inn å kikket på de ulike nettsidene og såg på filmklipp over de ulike hendelsene ble jeg overasket.
Min praksisgruppe har 4. klasse på Skåredalen skole. Etter det jeg har forstått har ikke disse så mye kunnskap om data og chatting. Det vi vil gjøre er å prøve å forebygge at disse elevene skal bli utsatt for slike situasjoner og tilfeller vi har sett i dag.
Redigert 23.april-08
Under prosjektet barn og nye medier skulle vi også lage en sammensatt tekst. Her skulle vi jobbe sammen to og to, og lage en reklame film om en barnebok som skulle inneholde film/animasjon, musikk og tale. Jeg og Trond gikk sammen og valgte å lage en sammensatt tekst av boken "Da Per var ku" av Thorbjørn Egner. Vi sendte inn en mail for å spørre etter godkjennelse og startet deretter arbeidet. Vi kom litt sent i gang, men vi var effektive og flinke, syntes vi vertfall selv. Etter mange timer på HSH i Haugesund hadde vi et produkt klart som innehold animasjon, film, musikk, tale og med tabber til slutt. Vi var veldig fornøyd, og fikk god tilbakemedling på dette. Jeg har ikke så veldig mye kunnskap om filmredigeringsprogram, men lærte utrolig mye disse dagene vi satt og jobbet med dette her. Det var gøy!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
