Refleksjonsnotat!

Plutselig var ett år gått, og første år med pedagogikk er over. Dette har gått fort gitt!!
Jeg må si at jeg har lært utrolig mye i løpet av dette året her.
Pedagogikk var et helt ukjent fag for meg da jeg begynte her på Stord. Jeg har hørt fra andre at pedagogikk kan være et tungt fag, med masse fagstoff å sette seg inn i. Dette førte til at jeg gruet meg litt til å se hva faget hadde å by på. Etter ett år med pedagogikk har jeg sett at det er utrolig omfattende og mye som skal læres, men samtidig også veldig spennende. Birgit har bidratt til å gjøre faget både interessant og levende. Det har jeg satt stor pris på.

Det første vi startet opp med i pedagogikk faget var å velge ut praksisgruppe. Dette gikk raskt og smertefritt. Allerede første dagen fant jeg noen å kjøre sammen med, og vi bestemte oss for å være en praksisgruppe sammen. Jeg, Hilde Marie, Sissel og gravide Ida. Vi fant tonen raskt og fikk mye å snakke om ettersom vi hadde mange felles bekjente. Vi gikk sammen og fikk laget oss 10 kjøreregler for gruppen, som var vår første oppgave.
Deretter startet vi opp med temaet ”Skulekvardagen”. Oppgavene gikk her ut på å skrive hvorfor jeg hadde valgt lærerstudiet og HSH, skrive om en lærer jeg husket godt, et minne fra da jeg selv gikk på barneskolen, og dermed var bloggingen i gang.

Dagene og ukene føyk av sted i starten. Jeg følte nesten ikke at jeg var begynt, før fem uker var gått og vi skulle ut i praksis. Dette syntes jeg var både tidlig og nesten litt skremmende. Observasjonspraksisen varte en uke. Det var en svært innholdsrik uke, der jeg lærte mye mer enn hva jeg hadde trodd jeg kom til å gjøre. Det var vanskelig å sette seg ned å observere, det var lettere å tolke i stedet for. For eksempel dersom en elev smilte, var det veldig lett å skrive at den eleven var glad. Men dette kom seg etter hvert.
Jeg skrev refleksjon og logg for hver dag som gikk, som jeg såg i ettertid at jeg fikk mye ut av. Etter hver dag var det mye som var glemt i minnet, og det var da godt å kunne bla tilbake å se hva som hadde foregått de enkelte dagene. Praksislæreren vår fikk se på notatene våre og ble overasket over alt vi hadde lagt merke til som hun ikke hadde fått med seg. Denne observasjonsuken var nyttig å ha i forhold til og observere hvordan barn er på skolen og utenfor skolen, men også for å bli kjent med elevene vi skulle undervise senere i løpet av året.

Tilbake på skolen etter en uke praksis var vi klare for å gå videre i undervisningen for å lære om de ulike læringsteoriene, til å utføre ”oppdraget”. Dette var vanskelig. Vi gikk sammen i praksisgruppene og skulle lage en framvisning der vi skulle presentere vårt læringssyn og hvordan vi mente at barn lærer best. Mye lesestoff om de forskjellige teoretikerne som Vygotsky, Bruner, Piaget og Skinner. Heldigvis hadde Hilde Marie hatt litt om disse tidligere i psykologi, det lettet arbeidet litt. Da hun forklarte hvordan de ulike teoretikerne låg på overflaten, ble det lettere å sette seg mer inn i dybden på de ulike teoriene. Vi som praksisgruppe havnet innenfor det sosiokulturelle læringssynet med Lev Vygotsky i spissen, med sin proksimale utviklingssone. Vi bestemte oss for å lage en film som presentasjon til oppdraget, der vi hadde en parodi på ”Senkveld med Thomas og Harald”, og laget heller vår egen versjon med ”Tidleg Morgon med Tommy og Tarald”. Dette syntes vi selv ble en suksess, og det var utrolig spennende og lærerikt å jobbe på denne måten. Her satte vi oss inn i pensum der vi fordelte oppgavene mellom oss, og etterpå lærte vekk til resten av gruppen det vi selv hadde lært. Videre hadde vi en morsom og lang kveld på Stord med innspilling av filmen, påfulgt med en dag redigering etterpå. Da dagen for framvisning til resten av kullet kom, hadde jeg selvfølgelig klart å lagre filmen i feil format, og vi måtte da vente en uke med å vise den frem for klassen.

Så kom forberedelse til praksis med den didaktiske relasjonsmodellen, DIAMANTEN. I starten av denne økten må jeg si at jeg ikke skjønte stort. Vurderingskriterium, kompetansemål, læringsmål – alt såg likt ut for meg. Poenget med denne modellen var å få fram mål, elevforutsetning, rammefaktor, vurdering, læringsaktivitet og innhold på en oversiktlig måte. Vi satte oss ned og såg på det sammen i gruppen og kom fram til en god måte å fylle ut modellen på, sammen med praksislæreren vår. Jeg ser i ettertid at dette var en svært god og oversiklig modell å bruke, og jeg kommer nok til å fortsette å bruke denne ved en senere anledning i praksis. Ved hjelp av denne modellen får en sett klart hvorfor en utfører akkurat det opplegget i den undervisningsøkten, og det var jo det som var hele poenget også.

Jeg synes at pedagogikk har hatt en fin progresjon i samsvar med praksis. Det hele begynte så lett og fint med å lage regler for praksisgruppen, videre til observasjon og til slutt lære hvordan en planlegger en undervisningsøkt før praksisperiode 2 kom, da vi selv skulle ha egne undervisningsøkter. Dette syntes jeg var skummelt. Stå framfor en hel klasse å undervise, dette hadde jeg aldri gjort før og gruet meg til det. Jeg har egentlig aldri helt likt å stå framfor en forsamling å snakke, da jeg kan bli fort nervøs, og ordene stokker seg ut av munnen min. Noen lurer kanskje på hvorfor jeg da valgte lærerskolen?
Da jeg startet på Allmennfaglig lærerutdanning her på HSH, var planen min å gå videre på spesialpedagogikk og undervise spesialelever. Men ettersom praksisperiode 2 gikk over all forventning har synet mitt endret seg. Under praksisperiode 2 hadde vi bare små økter alene, men samarbeidet stort sett hele tiden i praksisgruppen om undervisningsopplegget. Å ta små steg som dette, førte til at det å stå framfor en hel klasse ikke var så skummelt allikevel.
Under denne praksisperioden fikk vi et oppdrag der jeg skulle lede en matematikkøkt helt alene, hvor jeg i ettertid skulle skrive en tverrfaglig oppgave i matematikk og pedagogikk. Undervisningsøkten gikk veldig bra, der vi hadde stasjonsarbeid med fire rullerende grupper. Sammen i praksisgruppen lagde vi til fire forskjellige utforskende oppgaver, hvor vi trakk hvilken oppgave vi selv skulle skrive om. I den tverrfaglige oppgave dro jeg inn mitt pedagogiske grunnsyn innenfor det sosiokulturelle læringssynet med Vygotsky og Bruner sammen med planleggingen og gjennomføringen av undervisningsopplegget samt refleksjon og vurdering til slutt. Dette var en omfattende oppgave, som jeg la mye tid i. Men jeg lærte også utrolig mye av den.

Rett før jul var det duket for animasjon og bildebehandling. Dette var gøy! Jeg trodde jeg satt inne med relativt mye datakunnskap fra før, men her tok jeg nok feil. Jeg kunne ikke en brøkdel av det vi hadde om i disse øktene. Her laget vi en plakat av masse bilder som til slutt ble satt sammen til en collage, vi lagde animasjon og lærte å bruke ulike programmer som Windows moviemaker og photoshop. Her var det bare å suge til seg kunnskap.
Jeg jobber selv i en elektro butikk der jeg ser mennesker som daglig handler dyrt datautstyr og programmer som photoshop. Jeg har aldri forstått hvorfor folk legger så mye penger i å kjøpe slike dyre programmer. Etter at jeg selv fikk testet ut photoshop skjønner jeg hvorfor. Jeg må nok investere i det selv, og det kommer til å bli flittig brukt. Dette var utrolig gøy, så mange muligheter og så mye å gjøre. Jeg kommer nok aldri til å bli utlært på dette området.

I samarbeid med temaet barn og nye medier hadde vi et prosjekt der vi skulle lage en film om en barnebok som får frem leselysten til barn. Her var jeg så heldig å komme på gruppe med Trond. Han er utrolig flink med data, og dette lettet da arbeidet svært mye. Vi valgte ut en barnebok ”Da Per var ku” av Thorbjørn Egner der vi bestemte oss for at vi ville lage en film med tekst, bilde, animasjon, film, musikk og tale. Etter å ha kommunisert med Harald Egner via e-post, fikk vi godkjennelse til å bruke boken, musikk og bilder fra Thorbjørn Egner.
Etter to lange kvelder på HSH i Haugesund hadde vi et produkt klart til å vise frem. Storfornøyde som vi var, ble ikke akkurat smilebåndet mindre da vi fikk en fin kommentar fra Birgit om at filmen vår var ”nesten litt proff”.
Selv om jeg ikke har så mye kunnskaper om redigering av film på data, fikk jeg bidratt litt jeg også, samtidig som jeg lærte veldig mye underveis.

Da praksisperiode 3 kom skulle jeg endelig prøve meg helt ut som lærer. I praksisperiode 3 skulle vi som praksisgruppe ha tre hele uker alene med all undervisning. Jeg såg for meg at dette kom til å ta både dager og netter til å planlegge, etter som vi brukte så lang tid på hver planlegging i praksisperiode 2. Vi satte oss ned i gruppen og fordelte timene likt på oss tre. Overraskende nok tok det ikke så lang tid å planlegge hver økt.
Her fikk jeg prøvd meg skikkelig ut. Slik som i praksisperiode 2 var jeg fremdeles nervøs for å stå foran en hel klasse. Men denne gangen såg jeg virkelig utvikling. Etter hvert som dagene gikk såg jeg selv framgang og jeg ble bedre til å ta over klassen.
Jeg har fremdeles litt å jobbe med her når det gjelder klasseledelse, som jeg nok må ha som videre mål for å bli enda flinkere på dette området.
Selv har jeg sett at jeg har mindre ”angst” for å snakke for større forsamlinger enn hva jeg hadde før. Dette har gjort meg selv til en tryggere person.

I praksisperiode 3 fikk vi utdelt en oppgave om temaet motivasjon. Dette var spennende. Vi satte oss ned tidlig og begynte å skrive. Casen i oppgaven minnet mye om en spesiell elev som vi hadde i klassen vår, og dette førte til at vi kom litt ut ”på viddene” i forhold til oppgaveteksten. Men jeg lærte utrolig mye av denne oppgaven, både om fagstoffet innenfor motivasjon og at det er utrolig viktig å lese oppgaven skikkelig, og å være forsiktig med å spore av og mistolke.
Da vi fikk oppgaven tilbake etter førstegangs vurdering, satte vi oss ned på ny og såg tydelig feilene vi hadde gjort.



Jeg synes at det er vanskelig å sette seg ned med en oppgave vi har gjort ferdig en gang, og begynne å rette denne etterpå, men jeg ser nå i ettertid hvor lærerikt det har vært. Dersom jeg hadde fått tilbake oppgaven uten å måtte gå inn å rette feil hadde jeg ikke lært like mye.

En av de tingene jeg ser mest frem til neste år, må være å lære mer innenfor spesialpedagogikk. Jeg synes at det er utrolig spennende å jobbe med elever med spesielle behov, og å se utviklingen. Jeg fikk prøvd meg på dette området i praksis, der jeg satt mye med en spesiell elev. Dette er noe jeg absolutt vil jobbe mer med, og ser fram til det.


De tverrfaglige prosjektene med pedagogikk-matematikk, pedagogikk-Krl og pedagogikk-norsk har vært nyttige for å se hvordan pedagogikk blir knyttet inn i de ulike fagene.
Jeg likte spesielt pedagogikk-Krl der vi jobbet med yrkesetikk. SÅ utrolig spennende men samtidig skremmende. De casene vi jobbet med da, er situasjoner vi som lærere kan komme opp i. Jeg håper vi kommer til å jobbe enda mer med dette senere, for det er viktig for oss som lærere å vite hva vi skal gjøre i slike situasjoner.


Jeg har lært at som lærer er det viktig å kunne ta ting på sparken, selv om en har planlagt ordrett hva en skal si, må en som regel gå litt utenom i undervisningen. Derfor er det viktig å kunne ta utfordringer på strak arm. Dette er nok noe jeg må jobbe litt mer med, men det vil jeg tro at kommer av seg selv etter hvert. Jeg har også lært at en kan aldri forklare godt nok til elevene. Uansett hvor godt jeg har forklart en oppgave, er det alltid noen av elevene som sitter igjen etterpå og spør hva de skal gjøre. Som en god regel har jeg lært at det er viktig å skrive ned på tavlen det elevene skal gjøre. Jeg har også lært at det er alltid viktig å ha en plan B. I praksis opplevde jeg en dag der jeg hadde laget et undervisningsopplegg for en hel time. Noen elever ble ferdig etter fem minutter, mens andre elever satt hele timen og jobbet. Her er det da viktig å ha noe ekstra på lur til de som er raskest ferdig.



Jeg har sett en klar progresjon på meg selv gjennom dette året som lærer. Jeg har utviklet meg mye som person, og har enda mer å gå på. Er det noe jeg må jobbe mer med er det klasseledelse spesielt.

Jeg må si meg stor fornøyd med praksisskolen Skåredalen og 4. trinn som jeg havnet på. Jeg har også vært svært fornøyd med praksislæreren min som har gitt meg god veiledning underveis gjennom hele året. Praksisgruppen har fungert bra, vi har klart å samarbeide godt. Men jeg synes at det var veldig trist at vi mistet Hilde Marie etter jul.

Oppgavene vi har fått har hatt en fin progresjon i samsvar med faget og praksis. Læringsteori og motivasjon kan være tungt stoff, men så utrolig viktig å kunne. Etter å ha jobbet med disse oppgavene sitter jeg igjen med mye mer enn hva jeg hadde gjort dersom jeg bare skulle lest gjennom stoffet på egenhånd. Når vi får slike oppgaver må jeg virkelig sette meg skikkelig inn i stoffet for å kunne skrive en god oppgave. Dette har jeg lært mye av.

Jeg har problemer med å sette inn hvilket pedagogisk grunnsyn jeg står med. Jeg må vel si at det er en blanding av flere av teoretikerne. Jeg heller nok litt mot det sosiokulturelle læringssynet men drar inn litt fra de andre også. Å finne mitt pedagogiske grunnsyn tror jeg vil ta litt tid. Jeg må nok jobbe enda mer med dette for å finne ut akkurat hvor jeg ligger.

Jeg må ta meg litt i nakken når det gjelder bloggen. Det er en utrolig bra arbeidsmetode å bruke for her må en faktisk sette seg inn i fagstoffet en gang til og reflektere over det selv etterpå. Her vet jeg selv at jeg kunne gjort en bedre jobb. Men dette har jeg lært av, og dersom vi får blogging til neste år også vil jeg stå mer på!:)

Til slutt vil jeg bare takke alle for i år. Jeg er utrolig fornøyd med klassen vår og håper jeg treffer dere alle til høsten igjen!

God sommer alle sammen!!!

Siste dag med pedagogikk..

Dette året har gått utrolig fort, og mandag 14. april var siste dag med pedagogikk for i år.
Denne dagen møtte vi opp på Børtveit skole der vi alle skulle samles til frokost. Vi fikk beskjed på forhånd hva hver enkelt skulle ta med til frokosten. Dette synes jeg var lurt slik at ikke en person måtte styre med alt alene, jeg hadde med meg brød og smør.
Dette må jeg si var en perfekt start på en ny uke, men samtidig også en veldig fin avslutning på semesteret i faget pedagogikk. Vi spiste og koste oss, samtidig som vi fikk spurt om det vi lurte på i forhold til eksamensinnlevering i pedagogikkfaget. Vi fikk vite at det ikke sikkert at Birgit fortsetter som læreren vår til neste år, dette synes vi alle er veldig trist. Vi har snakket mye om dette her, og vi er alle enige om en ting, vi kan ikke få en bedre lærer enn Birgit i faget pedagogikk:)

Etter at vi hadde spist og fått oss en liten pause, gikk vi opp i det ene auditorium og såg alle de andre sine sammensatte tekster. Det var utrolig morsomt å se hvor mye forskjellig som var kommet fram, og hvor ulikt de fleste hadde tenkt og utført oppgaven. Jeg hadde sett noen av filmene fra før, men det var veldig kjekt å få se hva alle hadde laget.
Dette var en veldig fin avslutning av faget for semesteret samtidig som det var en utrolig fin start på en ny uke:)

Veiledning og vurdering..

- To sider av samme sak -

I dagens økt med Åshild var temaet veiledning og vurdering. Dette er et svært omfattende emne og mye viktig å sette seg inn i.

Åshild gikk først inn på vurdering, der hu fortalte oss at det er vanskelig å finne èn definisjon på hva vurdering er. Jeg valgte da å ta med definisjonen som hun viste til oss der det står at veiledning er”… dialogisk virksomhet som foregår i en sosial, kulturell og historisk sammenheng.” Ut i fra den pedagogiske synsvinkelen kan veiledning gis skriftlig eller muntlig over til en annen person.
Åshild tok fram noen punkter for å vise oss hvordan en god veileder er. Disse syntes jeg var gode å få med.
For å være en god veileder må en:
· Være utforskende sammen med den som blir veiledet
· Stille de gode spørsmålene
· Gi gode råd
· Korrigere

Etter hvert i dagens økt kom det flere gode innspill og diskusjoner. Cecilie nevnte bl.a. at de tre siste punktene ovenfor kan fort flettes litt sammen. Når man som god lærer stiller gode spørsmål, vil en samtidig gi gode råd på veien og korrigere dersom det går i feil retning, og dette er jeg helt enig i. Da jeg var ute i praksis fokuserte jeg mye på å ”stille de gode spørsmålene” for å ikke røpe for mye videre til elevene og samtidig trigge litt i nysgjerrigheten deres. Dette er viktig for å gi motivasjon for videre læring.

Videre gikk vi inn på vurdering, som kan deles inn i to; vurdering for læring og vurdering av læring.
Vurdering for læring vil si en skildring av eleven sin kompetanse i fag på et gitt tidspunkt. Dette skal danne et grunnlag for å gjøre det bedre i det aktuelle faget. à Dette kalles formativ vurdering.
Vurdering av læring vil si den informasjonen som er om elevens nivå ved avslutning av utdanningen, som for eksempel karakterer. à Dette kalles summativ vurdering.
Den sistnevnte kan også fungere godt som ytre motivasjon, være disiplinerende men først og fremst vil den være informativ.

Hvorfor er vurdering egentlig viktig?
Åshild presenterte fem viktig aspekter som eg vil ta med her.

Veiledningsaspektet (det primære formålet)
Fremme motivasjon, læring og utvikling gjennom veiledning, feedback, feedforward, læringsstøttende kommentarer etc.
Her er det viktig å gi lyst til at elevene vil lære mer. Med ”feedforward” kan en hjelpe elevene på rett vei med å vise dem hva de kan gjøre for å gjøre det bra.

Bedømmingsaspektet
Informasjon til elev og foreldre – om grad av oppnåelse.
Her kommer karakterer inn i bildet.

Informasjonsaspektet
Informasjon til samfunnet, arbeidsgiver, videregående skole, høyskole om oppnådd kompetanse.
Her vil elevene få informasjon om hvilket nivå de ligger på.

Skolevurderingsaspektet (”Backwash-aspektet”)
Informasjon til skolen om skolens måloppnåelse, kvalitetssikring av opplæringen, informasjon om lærernes undervisning og info til læreren om eleven (kartlegging/diagnostisering).

Seleksjonsaspektet
Grunnlag for seleksjon til andre skoler/høyskoler.


Jeg tror at vurdering er en viktig motivasjonsfaktor for den ytre motivasjonen. Eleven vil se hvor han/hun ligger i forhold til målet. Dersom det går bra vil eleven oppleve mestring. Dette gir videre en god motivasjon for videre arbeid samtidig som selvtilliten kan øke.

Det er vanlig at alle elever blir vurdert på samme måte. Med unntak er det mulig å få tilpasset vurdering, men dette kan være vanskelig for enkelte skoler å tilby, dersom de har mangel på tid og resurser.


Når en skal vurdere en elev, klasse osv. er det viktig å sette opp et konkret mål på forhånd, der en sier hva eleven skal kunne. Uten dette kan vurdering bli litt diffus, og undervisningen/opplegget kan bli feil i forhold til hva som var tanken bak det.

Som lærer er det viktig å hele tiden gi god og konstruktiv tilbakemelding til elevene. Dette er nok noe jeg må jobbe mer med. Når jeg ser tilbake på praksis var jeg nok veldig flink til å fokusere på det positive. Det er ikke alltid like lett å gi konstruktiv kritikk. Men jeg tror at dersom man sier det på ”rett” måte og ikke håner den enkelte elev vil det gå bra.

Yrkesetikk

Yrkesetikk seminaret var utrolig spennende, men samtidig også litt skremmende.
Vi startet dagen med at Britt fortalte oss litt om idealene til HSH, og fikk deretter en innføring om skikkethet, og hvordan prosessen er dersom skolen finner ut at en ikke er skikket til å fortsette videre på studiet. Dette var en overraskende lang og tung prosess. Jeg håper for skolens del at de ikke får altfor mange slike saker.
Gjennom hele studiet vil det foregå en skikkethets vurdering, der det er visse kriterier som må bli oppfylt for å kunne gå videre i den lange prosessen. Disse kriteriene er:

- a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
- b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.
- c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
- d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.
- e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
- f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle.
- g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

Jeg håper at slike saker der noen blir vurdert innenfor om de er skikket til å fortsette på utdanningen, blir tatt seriøst. Når jeg leser disse punktene og tenker på mine framtidige barn, ville jeg aldri sendt disse av gårde til en lærer som hadde oppfylt et av disse kriteriene.

Etterpå fikk vi en gjennomgang av Tormod om begrepet etikk og til slutt i denne økten snakket Birgit om taushetsplikt og opplysningsplikt.

Deretter var det gruppearbeid som stod for tur. Jeg kom på gruppe med Cathrine, Rebekka og Thomas., Vi fungerte veldig godt i lag synes jeg. Først lagde vi 10 yrkesetiske bud sammen og deretter tok vi for oss en og en case der vi diskuterte rundt de ulike handlingsalternativene. Konklusjonene på de ulike casene gikk relativt fort ettersom vi stort sett var enig i det meste.

Da fredagen kom for tur, hadde Birgit laget til et langbord som vi alle satt rundt når vi skulle diskutere de ulike casene. Dette synes jeg var en veldig fin ordning og mye mer avslappende enn å måtte stå framme ved tavlen og holde foredrag for de andre. Etter hvert som noen hadde noe å si fikk de komme med innspill underveis.

Dette var et svært lærerikt og ikke minst nyttig seminar som jeg vil ha godt utbytte av videre på veien gjennom utdannelsen.
Når jeg har sett på disse ulike casene har jeg blitt litt skremt av de ulike situasjonen vi daglig kan komme opp i. Når jeg for eksempel ser på case 3 som handler om Linda som har problemer hjemme med foreldrene. Hva skal jeg som lærer gjøre da når foreldrene kommer til meg og ber om hjelp. Linda er en veldig flittig og flink elev på skolen, men i foreldrenes øyne er hun helt umulig hjemme. Dersom jeg da griper inn i sitasjonen og prøve å løse det hele, vil det da få konsekvenser igjen på hvordan Linda vil være i skolesammenheng?
Det er mye å ta hensyn til som lærer, og mange ulike situasjoner en kan havne opp i. En kan aldri være godt nok foreberedt til de ulike situasjonene, derfor ser jeg at det er viktig at vi jobber med slike etiske problemer for å kunne se og øve oss til vi en gang kommer i en slik situasjon, for det er jeg sikker på at vi en gang som lærere vil havne i.

Tilpasset opplæring

Mandag 31.03 fikk vi en innføring i tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring står svært sentralt i kunnskapsløftet og er viktig å ha god innsikt i. Som det står i opplæringsloven ”Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten”.

Tilpasset opplæring er et veldig omfattende prosjekt som går over hele landet. Jeg personlig synes at dette er et veldig bra prosjekt, men i praksis har jeg troen på at det ikke alltid fungerer slik det skal.
Undervisningen skal tilpasses etter hver enkelt elev. Når det bare er en lærer og 25 elever, blir det utrolig vanskelig å tilpasse undervisningen til hver enkelt av de 25 elevene. I teorien burde en da hatt 25 forskjellige undervisningsopplegg for å treffe hver enkelt elev.
Da jeg var ute i praksis såg jeg tilfeller der det er mange svake elever i en og samme klasse og bare en lærer. Dette fører automatisk til at læreren må hjelpe de svakeste elevene for å komme i gang og rettlede dem på riktig vei, mens de som ligger noen hakk foran ikke får den rette ”tilpassingen” de burde hatt etter deres nivå.
Jeg tror at problemet her ligger i mangel på folk og manglende økonomi for å gjennomføre et slikt omfattende prosjekt.


Da jeg gikk på skolen fikk de ”flinke” elevene ekstra oppmerksomhet og tilpasningen de trengte for å komme opp på et høyre nivå. De ”svake” elevene ble det ikke forventet så mye til, de gjorde da bare det de ”måtte” gjøre. I dag går tilpasset opplæring ut på å tilpasse undervisningen og opplegget generelt etter alles behov. Dette er helt umulig å gjøre i praksis, når skolen ikke har råd til å ta inn de styrkene de trenger.
For å kunne gjennomføre tilpasset opplæring for alle elever, må kompetansemålene brytes ned og omformuleres slik at alle elevene kan nå de ulike målene.

Det kan være utrolig vanskelig å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev i en hel klasse, dette kan være svært utfordrende. Dette er samtidig en utfordring som jeg tror vil være spennende og jeg håper på at skolene vil få mer resurser til å gjennomføre dette så godt som mulig.

Selvbilde

Med god selvtillit kan en komme langt når det gjelder skolearbeid. Dersom en med lav selvtillit skal for eksempel ha en framføring for en hel klasse kan dette gå alvorlig galt på grunn av stor usikkerhet. En person med god selvtillit har stor tro på seg selv og er ikke like redd for å ”dumme” seg ut og kan ta flere kjangser på å lykkes enn en person med lav selvtillit.
Når det gjelder tolking av suksess, kan dette deles inn i ulike kategorier. Dersom en har høy selvtillit og suksess går det ofte på indre årsaker og evner, men ved lav selvtillit og suksess skylder personer ofte på flaks og ytre årsaker. I derimot når en person med høy selvtillit opplever nederlag kan denne personen lett skylde på ytre årsaker som uflaks, mens en person med lav selvtillit som opplever nederlag skylder på indre årsaker som manglende evner.
Her kan det også skilles mellom gutter og jenter. Gutter som opplever suksess tar det fort til seg og mener det er indre årsaker, som gode evner osv. mens jenter som opplever suksess skylder på ytre årsaker som flaks, lette oppgaver osv. Når gutter opplever nederlag mener de ofte at det kan skyldes ytre årsaker som uflaks, dårlige oppgaver osv. mens jenter som opplever nederlag ofte tar det mer innpå seg med å skylde på indre årsaker som manglende evner.
Dette viser at jenter lettere kan slite med selvtilliten i forhold til gutter. Når jeg fikk høre dette tenkte jeg godt etter og satte meg ned og snakket med noen andre om det. Faktisk så stemmer dette i forhold til dem jeg har snakket med. Det er utrolig at det skal være slik. Her burde det vært noe vi lærere kunne gjort for å bedret denne situasjonen, men hva det skal være er ikke godt å si.
Det er i vertfall viktig at en lærer gir god tilbakemelding til elevene hele tiden at de kan se at de kan nå realistiske mål, som samtidig kan øke selvtilliten.

I dagens økt fikk vi en oppgave der vi skulle snakke om kjønnsproblematikken og diskutere for og i mot i små grupper. Her kom vi på min gruppe fram til at rollemodeller og forbilder har mye å si hvorfor de fleste jenter er som de er og hvorfor de fleste gutter er som de er. Slik som jeg har vokst opp er det alltid guttene som har blitt tatt med i fysisk arbeid tidlig mens jentene ofte har måttet gjort ”lettere” arbeid, som videre kan forklare hvorfor de kalles for ”det svakere kjønn”. Alt dette har mye å si om oppveksten og miljøet rundt tror jeg.
Vi fikk se i dagens forelesing: ”Sosial struktur er ikke medfødt”.

Praksisperiode 3 - Uke 9, 10 og 11

Jeg har lært utrolig mye hver eneste dag i løpet av denne praksisperioden.
For å lage mindre arbeid og styr i klasserommet er det alltid viktig å ta hull i alle papirer som blir delt ut til elevene. En annen ting er at det er viktig å være sikker i det en gjør og sier. Jeg hadde et tilfelle der jeg spurte elevene om de hadde lyst på litt frisk luft, det førte til at noen av elevene sprang ut, mens noen elever satt inne og ikke ville ut. Det jeg har lært av dette er å gi klare beskjeder der jeg ikke spør hva elevene vil, men sier for eksempel nå går dere ut og tar dere 5 minutt med luft. Da vet de at de må ut.
En annen viktig ting jeg har lært er at en ALDRI kan forklare godt nok til elevene. Jeg har lært utrolig mye av praksislæreren vår Anny at det er veldig viktig å forklare og gå nøye gjennom oppgavene elevene skal jobbe med etterpå. Uansett hvor godt jeg har forklart, om jeg så har gitt svarene på alle oppgavene elevene skal jobbe med, er det allikevel ikke godt nok.
Dette er noen viktige ting jeg har lært gjennom denne praksisperioden som er viktig å ta hensyn til og huske på å gjøre.
Ellers er det også svært viktig å trigge nysgjerrigheten til elevene, stille dem veiledende spørsmål som de kan jobbe med for å komme frem til svarene på oppgavene de jobber med.
Dette vil jeg fortsette å jobbe enda mer med, for å bli en god inspirator og en god arbeidsleder over undervisningsøktene.

Som målsetting for denne perioden har jeg satt opp at jeg skal finne ut om læreryrket kan være noe for meg og om jeg vi fortsette i denne retningen.
I denne siste praksisperioden har jeg fått prøvd meg mer ut med å ha undervisning og ansvar helt alene. Dette har ført til at jeg har fått sett mer av hvordan det egentlig er å være lærer alene for en klasse. I starten av perioden var jeg veldig usikker og ”redd” for å stå framme med tavlen, snakke og undervise til elevene. Jeg føler selv, og praksislæreren min har sagt til meg at jeg her har utviklet meg mye. Jeg har blitt mer sikker når jeg står foran elevene. Men jeg kan nok sikkert bli enda flinkere til dette.

Jeg har alltid syntes at det har sett spennende ut å jobbe med spesialelever. Jeg bestemte meg i starten for at dersom jeg skal fortsette å gå veien mot læreryrket, skal jeg ta spesial pedagogikk. I løpet av disse tre ukene har jeg fått prøvd meg mye ut med en spesiell elev. Dette har vært kjempe spennende og absolutt noe jeg vil fortsette å jobbe med.

Ettersom jeg selv føler at jeg har blitt tryggere å stå foran elevene, og i tillegg har sett hvor interessant og spennende det er å jobbe med spesialelever, har dette ført til at jeg er blitt tryggere på valget mitt om å fortsette på lærerutdanningen. Det er et utrolig spennende yrket der ikke en dag er lik en annen.
Jeg har aldri prøvd meg ut som lærer i en annen sammenheng enn i praksis på Skåredalen skole. Nå har jeg blitt så motivert til å fortsette gangen videre, at jeg har kontaktet andre skoler for å prøve meg ut som vikar. Jeg ser allerede fram til neste praksisperiode.

Ønskeøkt

Mandag 11. februar hadde vi ei ønskeøkt der vi valgte å ha om spesialpedagogikk. Dette synes jeg er et utrolig spennende tema, og etter denne økten var jeg helt sikker på at jeg vil velge dette faget videre. Spesialpedagogikk går over et vidt felt der det er mange som kan komme under. Elever med funksjonshemming, lese og skrive vansker, forstyrrelsesproblemer osv. kan komme under her. Her er det da derfor viktig å ikke stille samme krav til hver enkelt elev, men ta hensyn til alle sider med eleven som språk, fysisk og psykisk utrustning, hjemmebakgrunn og verdier. Birgit tok med Høien og Lundbergs allmenn prinsipp for arbeid med elever som har lese- og skrivevansker i dagens undervisningsøkt. Jeg synes at dette var noen gode råd og tar de derfor med her:
være tidelig med å identifisere problemet
gjøre et fonologisk grunnarbeid (trening med å identifisere og skille språklyder)
ha direkte undervisning og rettledning (peke, rette oppmerksomheten mot, holde konsentrasjonen, sette navn på osv.)
mestring, overlæring og automatisering
godt læringsmiljø


Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring, dette kan gjelde elever med en form for funksjonssvikt. Her kreves det spesiell kompetanse fra lærerens side.
Et problem i skolen i dag er at skolen har ikke råd eller at det er ikke nok lærere med spesialkompetanse til å ta seg av disse elevene. Jeg fikk se når jeg var ute i praksis på Skåredalen skole der jeg var med på 4. trinn, hvor det var mange ”svake” elever at dette var et problem. For det første er det en lang prosess å gå for å få en spesial lærer på en elev, her skal det gjøres undersøkelser, ta tester og prøver for å få det bekreftet at denne eleven trenger ekstra/annen hjelp. Disse testene er bra for å se hvilken hjelp disse elevene virkelig trenger, men samtidig er det veldig dumt at det skal ta så lang tid for å få gjennomslag på at en elev skal få ekstra oppfølging fra en spesiallærer. Mye tid kan gå tapt gjennom denne prosessen her. I klassen jeg var i var det tre elever som hadde et stort behov for ekstra hjelp, i tillegg til at det var flere andre ”svake” elever i klassen. Disse elevene ble tatt ut fra klassen for å få spesial undervisning seks timer i uken. Etter disse elevenes behov, burde de hatt minst seks timer hver alene med en lærer, om ikke mer, men det har dessverre ikke skolen kapasitet til.
Det kan være både positivt og negativt med at en elev blir tatt ut fra klassen for å få ekstra oppfølging av en spesiallærer. Eleven vil få god oppfølging alene på det han/hun trenger å jobbe mer med, samtidig vil denne spesiallæreren legge til rette undervisningen/pensumet for den enkelte elev. Ulempen kan være at eleven blir tatt ut fra klassen, og vil ikke alltid være en del av klassen i helhet, der han/hun lett kan føle seg utenfor. En annen ting er at dersom de andre elevene i klassen ikke er blitt nok opplyst om tilfellet til denne enkelt eleven, vil kanskje se på han/hun som en dum elev og dette kan videre føre til mobbing og mistrivsel for den enkelt eleven det gjelder.

Motivasjon

Økten vi hadde om motivasjon startet opp litt rotete synes jeg. Vi fikk spørsmål om vi ville ha forelesning eller jobbe i grupper, og valgte da å jobbe i grupper. Etter hvert når vi satte oss ned i gruppen og snakket om oppgaven, fikk vi mer klarhet i hva vi skulle gjøre. Først skumlese teksten, deretter lese to og to, og snakke sammen alle fire til slutt. Dette gikk forsåvidt greit. Jeg personlig er ikke så veldig flink til å få med meg alt i teksten når jeg skumleser, derfor synes ikke jeg at dette var den beste arbeidsmetoden for meg. Men ettersom vi snakket sammen i gruppen etterpå, fikk jeg med meg mye. Det var vel det som var meningen med et slikt gruppearbeid, og da må jeg jo si at resultatet ble bra, og det er jo det viktigste! :)

Motivasjon er en sentral faktor i all læring og handler om lysten til å lære. Jeg tror at det er viktig å ha troen på seg selv for å skape et godt grunnlag for læring. Jeg ser vertfall dette på meg selv, at dersom jeg har en dårlig dag, har jeg problemer med å motivere meg til å gjøre skolearbeid eller lignende, og jeg merker at jeg får ikke mye ut av det jeg har lest dersom jeg ikke er motivert og engasjert til å lære. En kan lett se at når en elev opplever mestring, vil eleven ha mer tro på seg selv, og dermed bedre selvtilliten sin. Dersom en ikke har troen på seg selv, kan en lett føle seg "redd"/mislykket og resultatet vil vise deretter. Som lærer mener jeg at det derfor er viktig å bidra til en positiv personlighetsutvikling. Tilbakemelding fra lærer er svært viktig hele tiden slik at elevene vet hvordan de ligger an, hva som er bra og i tilfelle hva den enkelte kan jobbe mer med.
En måte å holde elevene motivert på, er å bygge videre på det elevene allerede kan, slik at de ikke faller av lasset. Vygotsky sa en gang at: "Læring som bygger på den utviklingen som allerede er foregått, er en god motivasjonsfaktor for videre læring". (Vygotsky 1974).

Som det står i Imsen defineres gjerne motivasjon som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening. Motivasjon står derfor helt sentralt når det gjelder å forstå menneskelig adferd.
Det er antydet at motivasjon er et begrep vi vanligvis bruker når det dreier seg om forholdsvis målrettede handlinger, og at årsakene kan være av ”ytre” natur ved at det er noe bestemt en ønsker å oppnå, eller av ”indre” natur ved at det er visse personlighetsegenskaper som ligger til grunn. Motivasjon er drivkraften hos et individ, og har sammenheng med følelseslivet. Noen elever er veldig motiverte, mens andre er mer tilbaketrukne. Disse kan ha angst for å mislykkes og redde for å dumme seg ut. Motivasjon henger kanskje spesielt sammen med angst, frustrasjon, aggresjon, trygghet og glede. Negative følelser gir dårlig motivasjon, mens positive følelser gir god motivasjon.

Motivasjon kan deles inn i ytre motivasjon og indre motivasjon.
Ytre motivasjon er når individet har som mål å oppnå en belønning etter endt aktivitet/oppgave, som for eksempel karakterer, penger, premie eller lignende.
Indre motivasjon er når individet gjør oppgaven/aktiviteten av fri vilje uten ønske om en belønning.

Til slutt vil jeg bare ta med en liten morsom historie:

Det var en gang en gjeng med froskeunger som skulle arrangere en løpekonkurranse. Målet var å nå toppen av et høyt tårn. Mange mennesker hadde samlet seg for å følge med på løpet og heie på utøverne. Så gikk starten. Ingen av tilskuerne trodde på at froskeungene skulle klare å nå opp til toppen av tårnet. Man hørte utttalelser som: "Åh, så krevende! De kommer sikkert ALDRI til å nå frem." Eller som: "Ikke en sjanse til å lykkes, tårnet er alfor høyt!!!"
Froskeungene begynte å avbryte èn etter èn, bortsett fra èn som raskt klatret høyere. Folkemengden fortsatte å rope: "Det er altfor krevende!! Ingen vil klare det!!"
Flere og flere froskeunger ble trøtte og ga opp. Bare en fortsatte høyere og høyere. HAN ville rett og slett ikke gi opp!
Til slutt hadde alle de andre gitt opp klatringen, untatt den ene frosken som etter stor innsats nådde toppen som den eneste.
Nå ville naturlig nok de andre utøverne vite hvordan det egentlig gikk til at han klarte å gjennomføre en slik bragd, og virkelig nådde målet!
Da viste det seg at vinneren var døv!

Lærdommen av dene fortellingen er: Lytt aldri til folk som har en tendens til alltid å være negative og pessimister, fordi de tar fra deg DINE vakreste drømmer og ønsker, som du bærer i ditt hjerte. Tenk alltid over ordenes kraft, fordi alt du hører og leser påvirker dine handlinger.
Vær alltid positiv. Fremfor alt, vær rett og slett døv når noen sier til deg at du ikke kan gjennomføre dine drømmer!!
(Tatt fra pappas forelesing på Næringsakademiet om motivasjon)

Punktpraksis

Før vi startet planleggingen av punktpraksis-dagen, fikk vi en dag med elevene våre på Skåredalen skole. Her undersøkte vi nærmere hvordan de brukte datamaskinen til vanlig og om det var noe de ønsket å lære. Vi delte elevene inn i tre grupper, der vi som studenter tok med oss hver enkelt gruppe på et eget rom for å høre hva de hadde å si.
Det var svært ulikt hvordan de forskjellige brukte datamaskin til daglig. En elev fikk sitte med datamaskinen opp til en halv time hver dag. En annen elev hadde egen datamaskin på rommet, som hun kunne bruke til enhver tid til hva hun ville. Noen av elevene brukte bare datamaskinen til å spille enkle spill og bruk av tekstprogram, mens andre elever var på google, utube og nettby.
Her var det svært stor forskjell på hva elevene mestret og brukte datamaskin til i daglig livet, og ikke minst hva foreldrene tillot elevene å gjøre.

Opplegget vårt gikk ut på å starte med en introduksjon over nettvettreglene fra redd barna sidene, der de senere skulle lage en plakat i grupper over disse reglene. Deretter viste vi frem noen gode og trygge internettsider som var kjekke og lærerike for deres alder. Til slutt fikk elevene prøve seg ut på egenhånd med å utforske de ulike sidene vi gav dem.
Dagen syntes vi at gikk veldig bra! Plakatene ble fine, og elevene var engasjerte. Det var spesielt en side som falt i smak hos de fleste elevene, og det var en plass de kunne lage tegneserie, cartoonist. Dette syntes de at var kjempe spennende. Dette gjorde at de mistet litt av fokuset fra de andre nettsidene som vi gav til dem, men de fikk med seg et ark hjem med oversikt over de ulike nettstedene.

Alt i alt var dette en spennende dag å se hvor ulikt det kan være fra elev til elev som er på samme alder i samme klasse. Vi ser at vi absolutt må jobbe mer med data ute i praksis slik at de blir mer kjent med hvordan internett fungerer. Etter å ha sjekket målplanen har vi sett at et av temaene de skal ha når vi skal ut i neste praksisperiode er om tegneserier. Dette syntes vi at passer helt perfekt, for da kan vi få blandet inn cartoonist i opplegget vårt. Vi gleder oss!:)

Litt sent innlegg om praksis i uke 46 & 47..

I disse to ukene skulle jeg få prøve meg på å undervise elevene i 4. trinn. Jeg hadde som mål å få undervise i en økt med matematikk, norsk og KRL. Jeg hadde også et mål og se om det er lærer jeg egentlig vil bli, ettersom jeg nå får prøvd meg skikkelig i en undervisnings sammenheng. Etter denne praksisperioden, skulle vi ha et notat over planlegging og refleksjon fra en økt.


Fredag 16. november startet vi opp KRL timen med å dramatisere teksten ”Gutten som sov i tempelet”, som denne uken stod på planen at elevene skulle ha om.
Planlegging av denne økten gjorde vi sammen i praksisgruppen, og dette gikk veldig raskt. Vi var alle enige om at vi ville dramatisere teksten og få elevene til å lage et tablå fra teksten etterpå.
I forkant av økten var vi svært spente på om elevene ville forstå hva de skulle gjøre, og om de i det hele tatt ville klare å gjennomføre oppdraget.
Da elevene kom inn i klasserommet, stod vi i tablå, og begynte dramatiseringen så snart alle elevene satt i ro. For å lage stemning, hadde vi dempet belysningen og satt frem masse stearinlys rundt om i rommet. Elevene syntes at dette var en veldig fin start på morgenen, og fikk et bedre innblikk i hva historien handlet om. Etter dramatiseringen hadde vi en morgenstund der vi spurte elevene om teksten, og om de visste hva enkelte ord betydde fra teksten. Vi lærte dem om hva en profet er og om hva det vil si å gå i lære. Etter samlingen introduserte vi hva et tablå er, som vi startet og avsluttet dramatiseringen med. Deretter delte vi elevene opp i grupper der de skulle lage et tablå fra teksten, med hjelp fra oss. Dette gjekk kjempe bra. Elevene var flinke og jobbet bra i lag. Da de hadde tablået klart, fremførte de det for resten av klassen. De aller fleste var veldig flinke med å stå i ro og ikke si noe når de skulle vise tablået fram. Her hadde vi feilberegnet tiden, og fikk litt ekstra tid til resten av det vi skulle gjøre.
Elevene fikk da et lite friminutt der de kunne springe fra seg ute, for så å komme igjen for å løse et kryssord som var laget til teksten de hadde hatt om. Etter dette tegnet de profeten Samuel der de skrev om hva han tenkte eller sa, som vi hang opp på veggen i klasserommet.

Til slutt tok vi en oppsummering over det gikk gjennom for å sjekke om elevene hadde fått alt med seg. Her fikk vi mye positiv respons på at dette hadde vært kjekt.
I denne økta var vi alle fire studentene like delaktige der vi hjalp hver vår gruppe underveis, og gikk rundt på de forskjellige bordene til slutt for å veilede dem rett vei. Dette kunne også blitt gjennomført med bare en lærer.

I etterkant har faktisk elevene spurt om vi kan gjøre noe lignende igjen, det var veldig kjekt å høre. Så jeg anbefaler alle å prøve ut litt drama i undervisningen.

Redigert 23.april-08
I matematikk var målet å lage et unervisningslandskap. Da valgte vi å dele inn begge klassene på 4. trinn i fire grupper til stasjonsarbeid, for denne arbeidsmetoden er de vant til.
Vi lagde på forhånd fire stasjoner sammen i gruppen, men når dagen kom, trakk vi hver vår stasjon som vi skulle være på og konsentrere oss om denne videre til matematikk og pedagogikk oppgaven.
Min stasjon var utforskende med at jeg lagde til en stor firkant på gulvet med ni ruter i. Der hadde elevene ni tall som de skulle plassere inn i de ulike rutene. Målet var her å prøve seg fram for å få størst mulig sum ut av å multiplisere de tallene som var ved siden av hverandre og de tallene som var under hverandre og til slutt addere dette sammen. Gruppene var delt inn etter nivå som praksislæreren vår laget til oss på forhånd. Dette gjorde det da enklere for oss å konsentrere oss om de enkelte elevene, ettersom de låg noenlunde på samme nivå. Elevene syntes at dette var veldig spennende.

I norsk prøvde vi oss ut med storyline metoden. Dette hadde verken elevene eller praksislæreren vår vært borte i før. Elevene på 4.trinn er vant til faste rutiner, de ble derfor da litt skeptiske til denne nye arbeidsmetoden. Men også dette gikk veldig bra. Vi delte elevene inn i fire grupper der de blandt annet skulle skrive, tegne og lage en sykebil. Vi hadde litt liten tid i forhold til det vi hadde beregnet, men da var det bare å kutte ut noen av punktene vi hadde satt opp som skulle gjennomføres. Dette gikk overaskende bra, og er også en metode jeg vil prøve meg på igjen.


Å være ute i praksis to uker i strekk, lærer en utrolig mye av. Det gikk et lys opp for meg hele tiden. Som for eksempel har jeg lært at en kan aldri forklare godt nok, uansett hvor godt en prøver. Gi informasjon til elevene var også veldig viktig, de var vant til å få oversikt på tavlen over dagen i dag, og dersom vi glemte ut dette, spurte de hele tiden hva vi skulle gjøre i løpet av dagen. Rutine er viktig for elever i den alderen der.



Alt i alt gikk praksis veldig bra. Men etter praksisperiode to, er jeg fremdeles ikke helt sikker på om jeg er på vei i riktig retning.

Barn og nye medier..

I pedagogikkøkten i dag hadde vi om barn og nye medier. Vi skal til Skåredalen skole og ha om temaet og fikk derfor en innføring i dette. Jeg må si at vi fikk noen overraskende fakta om akkurat dette temaet her.
Det er svært mange barn som chatter daglig på nettet med folk de ikke kjenner. Det de selv ikke vet er at enkelte av de som sitter på andre siden ikke er den de gir seg ut for å være. Dette kan være skummelt i tilfeller der barnet skal treffe denne ukjente personen alene og får seg en overraskelse. Det er kanskje ikke en uskyldig gutt på 16 år som dukker opp på møteplassen, men en gammel mann på 35 år som har lurt vedkommende og har andre tanker i bakhodet.

Ane i klassen vår testet ut en chattekanal i dag, der hun gav seg ut for å være en jente som het Linn. Etter ca fem minutt var det allerede mange som ville prate med henne, selv om hun ikke hadde tatt noe initiativ. Der i blant en som ville strippe foran web kamera. Etter en stund avslørte hun seg og sa at vi satt en hel klasse og såg på dette her, om han fremdeles ville ta utfordringen, og han takket ja. Da gikk Ane raskt ut av chattekanalen. Her såg vi hvor raskt og enkelt alt gikk. Dette kan være svært ekkelt og ubehagelig for barn som ikke er forberedt på å treffe slike mennesker, de kan fort bli lurt.
Å gi personlig informasjon slik som navn, adresse eller telefonnummer videre kan være skummelt, for en vet aldri hva en kommer ut for. Vedkommende på andre siden kan lett spore deg opp, noe som kan være svært uhyggelig.

Et problem her er at foreldrene vet ikke hva barna egentlig gjør når de sitter med datamaskinen, og har i tillegg alt for lite kunnskap om hvordan den digitale verden fungerer. Jeg tror at dersom foreldre hadde fått mer informasjon og kunnskap, og i tillegg at dette hadde kommet sterkere fram i media at det kunnet minske disse tilfellene. Foreldrene hadde da antageligvis fulgt mer med på hva barna egentlig driver med.
Da vi gikk inn å kikket på de ulike nettsidene og såg på filmklipp over de ulike hendelsene ble jeg overasket.

Min praksisgruppe har 4. klasse på Skåredalen skole. Etter det jeg har forstått har ikke disse så mye kunnskap om data og chatting. Det vi vil gjøre er å prøve å forebygge at disse elevene skal bli utsatt for slike situasjoner og tilfeller vi har sett i dag.




Redigert 23.april-08
Under prosjektet barn og nye medier skulle vi også lage en sammensatt tekst. Her skulle vi jobbe sammen to og to, og lage en reklame film om en barnebok som skulle inneholde film/animasjon, musikk og tale. Jeg og Trond gikk sammen og valgte å lage en sammensatt tekst av boken "Da Per var ku" av Thorbjørn Egner. Vi sendte inn en mail for å spørre etter godkjennelse og startet deretter arbeidet. Vi kom litt sent i gang, men vi var effektive og flinke, syntes vi vertfall selv. Etter mange timer på HSH i Haugesund hadde vi et produkt klart som innehold animasjon, film, musikk, tale og med tabber til slutt. Vi var veldig fornøyd, og fikk god tilbakemedling på dette. Jeg har ikke så veldig mye kunnskap om filmredigeringsprogram, men lærte utrolig mye disse dagene vi satt og jobbet med dette her. Det var gøy!!

Animasjon- måndag 03.12.07

Måndag 3. desember var temaet animasjon. Me fekk først ein introduksjon om IKT historia og internett, der me blant anna fekk veta at internett ikkje har eksistert i ein vanleg heim i meir enn 10-15 år. Det er merkeleg korleis teknologien går. No i dag er me så avhenging av datamaskinar og internett at eg trur det er mange så ikkje hadde klart seg ein dag utan ein datamaskin å surfa på. Eg jobbar sjølv i butikk, og når det er straumbrudd har me ikkje muligheit til å ekspedera og få betaling frå kundane.

(For å sjå animasjonen, må du trykke på bildet)



Etter ein interessant historieinnføring fekk me prøva oss i photoshop. Dette var kjempe spennande. Eg har aldri prøvd dette programmet før, men har høyrd mykje om det. Det var mykje å setja seg inn i her, men med god vegleding gjekk dette greitt. Me lærde først å laga ein bildecollage og deretter ein animasjonsfigur.




Dette er noko eg absolutt skal setja meg meir inn i for dette var kjempe spennande.







Redigert 23.april-08
IKT kommer mer og mer i skolen, og ettersom en av de fem grunnleggende ferdighetene er å bruke digitale verktøy er det viktig for elevene å lære om bruk av data. Denne økten vi hadde om bildebehandling var utrolig spennende, og en har mulighet til å gjøre utrolig mye dersom en bare kan bruke programmet. Jeg tror at dette kan være litt for innviklet for elevene på barnetrinnet, men på ungdomstrinnet kan det være aktuelt å prøve å bruke dette.
Det er også viktig at vi har fått et innblikk i dette, og lært om programmet for at vi skal kunne lære om dette videre til elevene.
Jeg lærte mye den dagen vi jobbet med dette, men har nok fremdeles mye å lære her.

Turdag- mandag 26.11.07

På mandag 26. november tok Birgit med seg hele kullet i A1 ut på tur. Vi møttes på skolen til vanlig tid, og kjørte samlet derfra til like ved der Birgit bor. De som hadde mye med seg, satte da dette fra seg inne i huset til Birgit, der vi deretter startet turen fra. Dette var en veldig fin start på en ny uke etter praksis. Det hadde snødd hele natten i forkant, vi måtte derfor kle oss godt opp. Men dette gjorde ingenting, det var kaldt men nydelig vær.

Da vi kom tilbake etter turen, gikk vi hjem til Birgit, fordelte oss i ulike rom der vi diskuterte hvordan det hadde vært i praksis samtidig som vi satt og spiste. Birgit vartet oss opp med vafler og kaffe.
Vi fikk et skjema vi gikk gjennom med punkter som vi skulle gå gjennom i forhold til hvordan det hadde vært i praksis og hva vi ønsket å ha om videre i pedagogikk. Det var veldig lett å spore av her og begynne å snakke om helt andre ting, og det var derfor bra at vi hadde en som ordstyrer. Jeg fikk inntrykk av at alle hadde hatt en bra praksisperiode etter å ha utvekslet episoder og erfaringer fra de to ukene.

Til slutt fikk vi ha klassens time hjemme hos Birgit. Dette var veldig greit, slik at vi slapp å dra tilbake til skolen bare for den ene timen.
Dette var en utrolig fin og avslappende dag der vi fikk samlet klassene utenfor skolen. Jeg må si at dette var veldig snilt av Birgit å slippe oss inn i hjemmet hennes på denne måten.

Planlegging. Mandag 05.11.07

Mandag 05. november hadde Åshild pedagogikkøkten med oss. Vi gikk gjennom hvordan vi skulle utføre undervisningsplanlegging, og startet opp med å vise oss 10 teser for god undervisning. Disse syntes jeg var viktig å få med.

10 Teser for god undervisning

1. Tydelig struktur på undervisningen og læreprosessen

2. Effektiv utnyttelse av læretiden

3. Sammenheng mellom mål, innhold og metodevalg

4. Mangfold av metoder og organiseringsformer

5. Innøving av ferdigheter mentalt og fysisk

6. Lærerens indviduelle støtte til den enkelte elev

7. Et undervisningsklima som fremmer læring

8. Meningsskapende språk i undervisningen

9. Tilbakemelding fra elevene omkring læreprosessens form og innhold

10. Avklaring av krav og vurderingskriterier til elevens prestasjoner

Å få med alle disse punktene i en undervisningstime kan være både utfordrende og vanskelig. Men alle disse punktene er veldig viktige. Tydelig struktur på undervisningen gjør at elevene får en bedre oversikt og har lettere for å henge med. Lærerens individuelle støtte til den enkelte elev og tilbakemelding fra elevene er de to punktene jeg mener står høyest. Her kan elevene få oppfølging og tilbakemelding på det området de mestrer og få veiledning til det de trenger mer hjelp til. Elevenes tilbakemelding er også viktig for videre undervisning, hvor læreren får vite hva elevene mener om for eksempel hvordan undervisningen er lagt opp.

Det ble også lagt frem læringsaktiviteter, som MAKVISE. Disse synes jeg også det er viktig å få med.

Motivere

Aktivisere

Konkretisere

Variere

Individualisere

Samarbeide

Evaluere

Dersom en klarer å bruke disse samtidig som de 10 tesene, blir undervisningstimen bra.

Til slutt gikk vi gjennom diamanten. Den hadde vi fått hørt mye om, men aldri helt visst hva dette var. Vi fikk utdelt et tomt diamant skjema der Åshild forklarte om hva som skulle stå i de ulike rutene. Det var veldig forvirrende med alle de ulike målene som skulle settes opp, men etter å ha snakket i praksisgruppa forstod vi dette.

Oppsummering av læringsteoriane..

På måndag var det vår tur (igjen) til å få framført læringsteoriane. Sidan eg klarde å øydelegga for gruppa mi sist måndag, forsikra eg meg denne gongen med å ha med meg pc, usb-stick og dvd plate, så ingenting skulle gå gale denne gongen. Eg har lært av mine feil, ta alltid med backup!!!
Etter å ha sett dei andre framføringane veka før, var me veldig nervøse for å visa fram vår presentasjon. Me laga framføringa vår på ein litt anna måte enn dei andre gruppene, og etter å ha kikka gjennom filmen vår eit dusin gonger før framvisinga, fann me mykje me syns me kunne ha retta på. Men det kunne me kje gjer, og framføringa blei så an blei.

Etterpå fekk me ei grei oppsummering av Birgit om alle læringsteoriane. Dette var ein veldig grei måte å få det presentert på, for det var ikkje så veldig detaljert og dermed lettare å huska kor kvar enkelt teoretikar skulle bli plassert. Det var også fint og få ein meir utfylt og meir detaljert oversikt etterpå.

På slutten av økta fekk me presentert ei oppgåve i matematikk og pedagogikk. Dette såg ut til å vera ei svært omfattande oppgåve. No før praksis er det veldig mykje å setja seg inn i, når det gjeld planlegging, praksismappe og i tillegg førebuing til timane. Eg kjende eg blei litt varm i toppen når me fekk denne oppgåva, men etter å ha kikka litt, og satt meg meir inn i kva den eigentleg gjekk ut på, har eg roa meg litt ned. Eg satsar på at dette kjem til å gå bra.

I siste timen fekk me ein introduksjon i korleis me skulle skrive oppgåva. Eg trudde på førehand at eg hadde full kontroll og visste det meste om word, men i denne timen lærde eg svært mykje, og det kjem godt med vidare.:)

Framføring av dei ulike læringsteoriane..

Måndag 21. oktober var det framføring av læringsteoriane, som me jobba med to veker i førevegen. Eg var litt usikker på korleis dette skulle bli, sidan me kunne velja fritt mellom dei elleve ulike teoriane, der antakelig vis mange enda opp med same teori, og at dette kom til å bli kjedelig. Men der tok eg feil. Det var mange som hadde om same teori, men alt var så variert og tolka på forskjellig måtar, at det blei kjempe spennande. Eg lærde utruleg mykje i løpet av dei timane me hadde. Når me fekk fagstoffet inn med ”teskje” frå fleire vinklar, var det lettare å forstå korleis teoriane eigentleg var.
Men… Ein ting som ikkje var så kjekt, var at eg hadde gjort ein feil, så gruppa mi fekk ikkje vist framføringa. Me hadde laga ein film, der me redigerte den på min maskin, og eg skulle ta den med på måndag. Eg tok filmen over på usb-sticken min og var sikker på at alt var i orden, og klar for vår presentasjon. Men i friminuttet før det var vår tur, sjekka me for sikkerheits skyld at alt var slik det skulle. Men det var det ikkje. Eg hadde gløymt å lagra filen om til det rette formatet, og sidan pc-en min var heime, fekk me ikkje framføra. Eg må bare beklaga dette sterkt til gruppa mi, for dette var berre min feil og ingen andre sin.
Me fekk derfor utsett framføringa til neste måndag. Det var også ei anna gruppa som ikkje fekk til å visa filmen som også fekk utsett framføringa til neste måndag.

Uansett så var dette ein veldig effektiv og spennande måte både å jobba og presentera stoffet på. Eg lærte mykje meir i løpet av dei få timane med å sjå på presentasjonane enn kva eg hadde gjort dersom eg hadde grunnlest teoriane ein gong til.

Veldig bra jobba alle saman!
Det blir spennande for oss å visa vår presentasjon, for me har gjort det på ein heilt annan måte igjen. Me gler oss!=)

Å leia basisgruppa..

Måndag første oktober blei me møtt av Birgit i døra som tok i mot oss, og sa god morgon etter kvart som me kom. Då me kom inn i klasserommet stod telys plassert på alle pultane, og lyset var dempa. Dette var ein veldig fin start på ein måndags morgon.

Me starta timen med at alle skulle presentera oppgåvene som var gjort, gruppe for gruppe. Her var det mykje kunnskap å suga til seg. Eg som sjølv hadde hatt om storyline, lærte også mykje frå dei andre som hadde hatt om same emne. Nokre av desse arbeidsmåtane var heilt nye for meg, og var veldig spennande å høyra om. Men når det er så mykje informasjon som skulle inn på ein gong, blir det litt lenge å sitja i to timar å høyra på. Så eg må nok gå igjennom det heftet om alle metodane for å friska det opp litt igjen. Men som sagt så var det svært lærerikt.

I dagens førelesning fekk meg også høyre at som lærar er det viktig å vera ”tydeleg vakse”. Læraren har ei viss makt, og makt krev ansvar. Med det meines at me som lærarar har autoritet men me skal ikkje utnytta situasjonen og vera autoritære. Som lærar er det også viktig å sjå medmennesket, forstå elevane individuelt, byggja gode vanar, og vera strukturert, og ikkje minst respektera barna. Dette trur eg gjer barna meir trygge.

Dagens samfunn er svært forandra frå korleis det var for nokre år sidan. Og dette viste Birgit oss med å sjå på ulike generasjonar. Me lever no i ein ”dataverden”, der datamaskinen blir mykje meir brukt no enn før. Med dette kjem også databruken inn i skulen, og det vil seie at undervisinga må også bli omlagt i forhold til korleis det var før, med at data er ein del av undervisinga. Dette er nok ein av dei største forandringane. Og samtidig blir dette også ein utfordring for enkelte lærarar der elevane kanskje kan meir om data enn kva læraren kan.

Oppvekstvilkåra er også blitt forandra. Forandringar skjer i barnas liv heile tida, og etter å ha sett på statistikk skjer skilsmisser meir no enn før. Dette kan vera svært vanskeleg for enkelte born, spesielt der det er store problem mellom foreldra.

Eg må berre få med eit lite sidesprang her. For eg snakka med ei veninne av meg, som også går på lærarskulen. Og ho fortalde meg om ein gut som ho hadde hatt i praksis. Han var ein veldig vanskeleg elev, og gjorde aldri som læraren sa. Han hadde fått beskjed heime frå at læraren var ”dum”, så han trengde ikkje å høyre på han. Nå veninna mi skulle ut i praksis, blei ho plassert i den klassen som han guten var i. Når veninna mi kom inn i klassen, visste han ikkje korleis han skulle forholda seg til henne. Ingen heime hadde sagt noko om det. Han prøvde å oppføra seg som han pleidde, men veninna mi sa klart i frå om kva som ikkje va akseptabelt. Etter første time hadde han respekt for veninna mi. Dette var den første personen han hadde respektert på denne skulen.
Eg blei så sjokkert når eg høyrde denne historia. Eg kan ikkje skjønne at foreldre kan seie slikt til eit barn.

Det blei også nemnt at med god arkitektur skapar det god læring. Dette har eg tru på at kan vera tilfellet. Med god arkitektur kjem også trivselen med, og dette trur eg skapar meir interesse for læring frå elevane.

På slutten økta fekk me sjå ein film om Robin som har vore eit mobbeoffer på skulen i fleire år. Dette var veldig sterkt å sjå. Det at 35-40 000 barn blir mobba i skulen er eit veldig høgt tal. Når eg tenkjer på mobbing, så tenkjer eg erting, og ikkje så mykje fysisk. Men det som var med Robin var at han trudde at han sko døy fleire gonger. Forsøk på kveling og meir øydela han heilt. Dette er heilt forferdeleg. At noko slikt kan skje på ein skule burde vert heilt uakseptabelt, og blitt ordna opp i med ein gong.
Det var fint å sjå at han fekk eit forandra liv etter å ha bytta skule og at alt enda godt. Men den prosessen som gjekk, kan ikkje ha vore lett for verken foreldra eller Robin.
Mobbing kan føra til vanskar seinare i livet. Men eg er glad for å sjå at alt blei forandra for Robin, og eg håper at andre som er i same situasjon også får et betre liv etterpå.

Kva er storyline?

I pedagogikktimen 24.09 trakk me alle kvar vår oppgåve om ein arbeidsmetode som me skulle finna ut meir om. Eg trakk storyline.
Storyline er ein tverrfaglig undervisningsform, der undervisninga blir tilrettelagd som ei forteljing. Elevane og lærarane skaper denne forteljinga i klasserommet, med utgangspunkt i emne og mål frå læreplanen. Der det er læraren som vel tema, tid og sted for forteljinga, som gir ein rød tråd til forteljinga. Vidare styrer læraren forløpet med hendingar som set i gang dei ønskjande faglege aktivitetane.
Elevane skapar karakterane som gir liv til forteljinga. Dei handlar og reagerer på vegne av dei karakterane dei har skapa, som vidare oppøver til empati og evna til å sjå virkeligheten med andres auge. Eleven må vidare identifisera seg med dei personane som blir skapa, og førestilla seg sine reaksjonar på det
som skjer og leva seg inn i situasjonen. Her er det ikkje elevanes egne reaksjonar og følelsar som skal koma til uttrykk, men heile tida i 3.person.

Læraren stiller spørsmål etter kvart, som vidare aukar nysgjerrigheta til elevane. Elevane blir motivert til å diskutere og til å handtere ulike virkelighetsnære utfordringar, og slik blir innhaldet i forteljinga elevane sine.
Elevane lærar i ein opplevingsprega tilgang ved og oppdaga, utforska, reflektera, samtala og handla. Barna blir ikkje belært men utfordra.

Eit eksempel på bruk av storyline kan vere om flerkulturell forståelse, tverrfaglig temaorganisering, prosjektarbeid i ulike fag, mobbing, geografi eller reise som tema, der læraren lagar historia slik at det blir blanda inn fleire fag der elevane må utforska eller bruka fantasien for å fullføre storylinen.

Dette er ein kjempe spennande metode å jobba innan. Her får elevane testa ut deira kreative evner, om samtidig slå saman fleire fag. Dette er ein metode eg har veldig lyst å prøva ut ein gang.

Tankar etter første praksis veke..

Då me fekk ei innleiing i kva observasjon var, fekk me også prøve oss på å observera på skulen, der me skulle finna nokon å observera i ein halvtime. Det var nokre lange minuttar. Etter dette trudde eg at dagane på Skåredalen skole skulle bli lange dagar også. Men der tok eg heilt feil. Ungane var svært interessante, og det å observera dei var ikkje kjedelig i det heila tatt, noko nytt skjedde heile tida.
Før praksisen trudde eg at me skulle være som ei ”flue på veggen”, der me berre skulle sitja bakarst og observera barna. Noko eg ikkje forventa var at me fekk delta i alle timane, og når det var stasjons- og gruppearbeid var me også lærarar.
Dette var kjempe spennande, og det at me berre blei kasta ut det, lærde eg veldig mykje av. Det å sjå på læraren var også svært lærerikt, for eksempel kva taktikkar ho brukte for å få elevane til å vera stille, og korleis ho framviste alt stoffet som barna skulle læra.

Eg ser nå i ettertid kor viktig observasjonen var, og kor stor hjelp den kan vera når me skal ut sjølv og undervisa i den klassen. Etter å ha hatt denne observasjonen kjenner me elevane betre, og veit litt meir om kva me skal gjera dersom noko skjer.

Etter observasjonsveka møtte me praksislæraren vår etter at ho hadde lese loggane våre. Ho merka seg det at det var mykje me hadde fått med oss i loggane som ho aldri hadde merka seg før.
Det var for eksempel eit tilfelle der me var utanfor skulen sitt område, og me såg tilfeller der nokre av elevane forandra oppførselen sin til det bedre i forhold til når dei var på skulen.
Då me fortalde læraren om dette, satte ho stor pris på å få høyre om det, for det var ikkje alltid ho fekk med seg slike situasjonar.
Dette var jo veldig spennande, for det viser at me får ei innsikt i klassen på ein annan måte med å observera i forhold til å berre stå oppe ved tavla og undervise. Dette kjem eg til å ta med meg vidare når eg seinare skal stå framme og undervisa. Og eg har lært det at observasjon er kjempe viktig for å forstå og sjå barna betre.